Kommentar

En ny spiker i Folkhemmets kiste

Mens Amerika brenner, hamrer Sverige løs på sin egen grunnmur. Fagbevegelsen er under angrep.

Verdens mest moderne land, er Sverige blitt kalt og slik har svenskene ofte sett på seg selv. De har gått foran med popmusikk og ABBA, med Folkhemmet, sosial- og rettighetspolitikk og trender.

Landet har vært et forbilde. Men nå leder landet an i feil retning. Svenskene er i tet når det gjelder å bryte med sosialdemokratisk tankegods og omfavne nyliberalismen.

Selv med en sosialdemokrat i statsministerstolen.

Mandag leverte et statlig utvalg en ny utredning, som av en politisk kommentator ble kalt en «krigserklæring mot fagbevegelsen». Det er store ord om et forslag til lovendring. Utvalget ønsker å myke opp det svenske stillingsvernet, eller LAS – «Lagen om anställningsskydd» fra 1980.

Landet pønsker nå på en ytterligere liberalisering av samfunnet samtidig som koronakrisa har vist at det svenske systemet har vært dårligere skikket enn de fleste andre til å takle pandemien.

Sammenligningen med brødrenasjonene Norge og Danmark er rent ut grotesk.

Ja, kanskje har nettopp Sverige vært det landet i verden som har gjort en dårligst jobb med å beskytte sin befolkning fra den nye, brutale virusdøden. Er det tilfeldig? Vel, det er i det minste god grunn til å se det i sammenheng.

Tallenes tale er dyster. De har ikke evnet å beskytte sine svakeste, de eldre. 90 prosent av de omtrent 4500 døde har vært over 70 år.

En stor andel av disse, tre av fire, har bodd på institusjon eller hatt hjemmehjelp.

Derfor er det ikke rart at mange nå peker på den privatiserte eldreomsorgen som en vesentlig faktor i Sveriges nederlag. «Kommersielle svenske sykehjem har lavere personaltetthet, flere timeansatte, lavere lønn og lavere andel ansatte med formell utdanning enn kommunale sykehjem. Lignende mønster finnes i hjemmetjenesten», ifølge Cathrine S. Amundsen. Hun er spesialrådgiver i den norske tenketanken For velferdsstaten.

Stockholm, som har vært verst rammet av koronaens død, er også den kommunen der eldreomsorgen i størst grad er satt ut på anbud og blitt privatisert. I 2017 var over 62 prosent av hjemmehjelpen privat i den borgerlig styrte byen mot et landssnitt på 23 prosent. Over halvparten av sykehjemmene er i privat drift i hovedstaden, mens to av ti er det ellers i Sverige.

Lars Lindberg, tidligere mangeårig sjef for Stockholms hjemmestjeneste uttalte til SVT Aktuellt 10. april at: «Jeg kan ikke helt forstå overraskelsen over at det sprer seg. Vi har så dårlig utdannet personale uten smittevernutstyr, som dessuten er timeansatte. De har ingen sykelønn, de kan ikke være hjemme om de hoster, da har de ikke råd til å betale husleien».

I Stockholm alene er det 91 ulike leverandører av hjemmetjeneste. Av disse er 77 private.

«Det er vanskelig å organisere godt smittevern i en tjeneste som er så fragmentert, med mange ulike eiere, ledere og ansvarlige», skriver Amundsen i en kronikk i Agenda Magasin. Elisabeth Antfolk i det største svenske LO-fagforbundet Kommunal sa til SVT Aktuellt at det manglet smittevernutstyr, og hvis det fantes, manglet det kunnskap. Hun presiserte at «situasjonen er verst hos de private». Dårlig betalt arbeidskraft – ofte kvinner, ofte innvandrere, som løper fortere enn de egentlig orker – som forretningsidé, kan vise seg å være direkte livsfarlig.

I boka «Kapitalet, överheten och alla vi andra» (2018) forteller professor emeritus i sosiologi fra Cambridge, Göran Thernborn, om sjokket ved å returnere til Sverige etter tiår ute: «Det var et sjokk å komme tilbake og se inn i det nye svenske samfunnet. Hvordan kunne Sverige havne her?».

Svaret ligger i denne ukas svenske utredning, som foreslår å svekke ansettelsevernet. Den søker å bryte ned atter en rest av den gamle samfunnstrukturen ved å svekke arbeidsfolks rettigheter. Dette føyer seg inn i et mønster av politiske tiltak de siste årene som har gitt galopperende ulikhet, dårlig fordeling av ressursene, lavere ytelser til arbeidsledige, kutt i sykelønna, privatisert omsorg og skole.

Konkret handler forslaget fra det statlig nedsatte utvalget om å utvide antallet ansatte arbeidsgiver kan holde unna ansiennitetsreglene ved nedbemanning, og det vil hindre ansatte å motsette seg en oppsigelse. I dag kan en ansatt få hjelp av fagforeninga og utfordre en oppsigelse og ha krav på lønn til tvisten er avgjort.

Forslaget styrker arbeidsgivers posisjon og gir større frihet til å ansette. Leder for Kommunal-forbundets 500.000 medlemmer, Tobias Baudin, velger seg et sportsbilde for å forlare hvor ille det er: «Med sportsspråk så er det vel 10–1 til arbeidsgiverne».

Men er det ikke en sosialdemokratisk statsminister i landet?

Jo da, også Stefan Løfven mener forslaget er «ubalansert», men han regjerer på Centerpartiets og Liberalernas nåde og i Januaravtalen som er plattformen for regjeringssamarbeidet, ble man enige om å utrede en oppmykning av lovverket. Nå er varen levert, og fagbevegelsen er i harnisk. Løfvens Faust-politikk, hans avtale med djevelen, kan ha nådd sin ende. Vänsterpartiet truer med å felle regjeringen.

USA står i flammer på grunn av rasisme, men mest på grunn av strukturell urettferdighet – en i bunn og grunn tøylesløs kapitalisme som har skapt mistillit og frykt, og som har kommet til veis ende. Der USA nå kan bli tvunget til å snu, styrer Sverige videre på en kurs diktert av nyliberalismen og økonomiens krav.

Mer fra Dagsavisen