Kommentar

Trumps Annus Horribilis

Det går dårlig for president Donald Trump, så dårlig at det mange av hans tilhengere så på som et sikkert gjenvalg 3. november, nå er mer usikkert enn noensinne.

President Donald Trumps totale inkompetanse i embetet er synliggjort gjennom tre nasjonale kriser: Koronapandemien, rasediskriminering og en økonomi i utforbakke.

Trump bærer et personlig ansvar for alle tre krisene.

Der andre politiske ledere forsøker å samle sitt folk gjennom krisetider, har Trump gjort sitt ytterste for å splitte, i håp om å herske.

Da koronapandemien viste sine første klør i USA i februar spådde presidenten at den ville forsvinne i løpet av et par uker. Da pandemien slo til for alvor sto amerikansk helsevesen svakt rustet til å takle de omfattende medisinske utfordringene.

Fra Det hvite hus kom det ingen assistanse bortsett fra presidentens vanlige løgnaktige skryt om egen dyktighet.

Les også: Da verden stengte: Plutselig var vi alle i samme båt - og samtidig ikke i det hele tatt (+)

Da pandemien også kjørte amerikansk økonomi i utforbakke, kom Trump med noen av sine mest desperate utspill: Folk burde ta en malariamedisin som helsemyndighetene advarte mot, de skulle drikke desinfeksjonsmidler (klorin, salmiakk, Plumbo?), man skulle redusere testingen for å få de offisielle smittetallene ned, og smittebegrensende tiltak skulle oppheves for å få fart på økonomien.

I noen grad har republikanske guvernører fulgt den siste anbefalingen, med katastrofale følger.

Mer enn 125.000 amerikanere har mistet livet som følge av pandemien og over 2,5 millioner er smittet, ifølge offisielle tall.

Smittebølgen skyller nå over nesten hele kontinentet, og setter daglig nye rekorder. Tallet på nye smittede per dag nærmer seg 50.000.

To av landets største delstater, Texas og Florida, begge med republikanske guvernører, har tidligere fulgt Trumps anbefalinger om å «åpne opp» og fjerne restriksjoner som helsemyndighetene anbefaler.

Nettopp disse to folkerike delstatene opplever at pandemien raser verre enn noensinne, og begge guvernørene har gitt ordre om revers – det skal strammes inn igjen.

Panikken er i ferd med å bre seg, ikke minst blant politikere som ser sine posisjoner truet. Og nettopp i det republikanske partiet kommer stadig flere ut av skapet som Trump-skeptikere.

Les også: Derfor dør flere blant etniske minoriteter av koronaviruset

Mange analyser av Trumps fremtid har vært knyttet til den tidligere sikkerhetsrådgiveren John Boltons bok «The Room Where It Happened».

Men med noen unntak er innholdet og kritikken av Trump i boken vel kjent fra før. Det viktigste er at ingen før ham med tjeneste hos Trump har vært så åpenhjertig og sviende kritisk som Bolton.

Trumps kunnskapsløshet, løgnaktighet, narsissisme og politiske inkompetanse har vært åpenbar fra første dag.

For hans trofaste tilhengere spiller en kritisk bok liten rolle. De tror i alle fall på Trumps anklager om falske nyheter og en presse som er fiender av folket.

Les også Lars West Johnsens kommentar om Boltons bok her: Hauken har landet

Det som nå likevel gjennomhuller muren av trofasthet hos republikanerne er det som faktisk skjer i samfunnet rundt dem. Det er ikke mulig å fornekte smittespredningen eller arbeidsløsheten.

Allerede ved valget for fire år siden lå rasisme som en bærebjelke under Trumps nominasjon og valgkamp. Presidentens forsøk på å restarte sin politiske kampanje med et massemøte i Tulsa, Oklahoma, der det ble annonsert at mer enn én million tilhørere skulle hylle Trump, derav 19.000 i den store sportshallen, endte med at det kom 6.200 og massemøtene utendørs måtte avlyses.

Trump raste i sinne mot sine medarbeidere, seks av dem koronasmittet i forbindelse med forberedelser til arrangementet.

Verre kunne det ikke bli for en person som lever høyt på at alle rundt ham masserer hans ego.

Tulsa var i utgangspunktet et dårlig valg. For 99 år siden var Tulsa åstedet for omfattende raseterror, da hvite innbyggere overfalt den ganske velstående svarte del av byen, og drepte og såret hundretalls afroamerikanske innbyggere og la hele bydelen i grus. Dessuten skulle Trump i utgangspunktet holde møtet på selve «Juneteenth», minnedagen for opphevelsen av slaveriet. Noe mindre passende kunne ikke skje i en situasjon der USA preges av protester mot rasediskriminering og politivold.

Like galt gikk det da presidenten med hjelp av justisminister William Barr fikk ryddet området rundt Lafayette-parken for demonstranter slik at Trump, omgitt av sine nærmeste, kunne spasere opp til St. John’s Episcopal Church og la seg fotografere med en Bibel i hånden (han holdt den opp-ned).

Selv blant høyreorienterte evangelikere ble dette i meste laget.

Katolikken Joe Biden kom med den mest sviende kommentaren. Trump burde åpne Bibelen i stedet for å posere med den.

Med sin ubendige lengsel etter å bli hyllet og rost beveger Donald Trump seg inn i en selvdestruktiv spiral. Spiralen går nedover. Han er selv ute av stand til å skjønne hva som går galt, alle andre har skylden. Meningsmålingene skal ikke tillegges for stor vekt fire måneder før presidentvalget.

Men for Trump peker målingene mot et katastrofevalg.

Vippestater som ga ham seier i 206, blant annet Michigan, Wisconsin og Pennsylvania har i månedsvis vist klar overvekt for Joe Biden. I tillegg ser det ut til at et par av de største delstatene, Texas og Florida, kan falle til Biden.

Om Texas alene gjør det, vil USAs neste president hete Joe Biden.

Les mer: Massiv velgerflukt: Disse gruppene forlater Trump nå 

Og oppmerksomheten rettes nå i stadig større grad mot Biden. Han har lenge holdt en ganske lav profil i den offentlige debatten og dermed unngått en polariserende politisk utnyttelse av pandemien.

Trump sørger selv for at det meste går galt for ham.

Spørsmålet nå er hvem Biden velger som sin visepresident-kandidat. Det blir en kvinne, ifølge Biden selv. Mange peker på senator Kamala Harris, tidligere justisminister i California. Hun har indisk og afrokaribisk etnisk bakgrunn, og regnes som en ytterst skarp politiker. I dagens situasjon et nesten perfekt valg for Biden.

(Saken fortsetter under spilleren)

Hør podkasten 2020 om Bidens vinnersjanser fra AmerikanskPolitikk.no og Dagsavisen, her:

Men valget er ikke opplagt.

De siste dagene har senator Tammy Duckworth fra Illinois dukket opp med full kraft i kommentarene. Hennes bakgrunn er trolig den Trump har grunn til å frykte mest. Hun er tidligere oberstløytnant i Hæren, helikopterflyver og mistet begge bena da helikopteret ble skutt ned over Bagdad.

Som politiker har hun to perioder bak seg i Representantenes Hus og fire år i Senatet. Hun er 52 år, og mor til to barn under seks år, og hun er den eneste som har hatt småbarn på fanget inne i Senatet, en 100-tallig forsamling som domineres av gamle gubber.

Hvordan skal Trump, som elsker å bruke skjellsord mot sine motstandere, greie å håndtere Tammy Duckworth som holdes opp som et lysende ideal i det amerikanske samfunnet, en minoritetskvinne, krigsveteran med amputerte ben, småbarnsmor og en meget respektert politiker? Trump, som unnslapp Vietnamtjeneste med en legeerklæring om at han hadde vondt i foten?

Uansett gjennomlever Trump nå sitt verste år som president, et annus horibilis som ikke ser ut til å ha en ende. Ennå har han ikke tapt valget. Men den minst kompetente president i amerikansk historie må kanskje snart forsone seg med at slutten nærmer seg.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen