Mandag kveld: Franck Boli brassesparker inn Stabæks utligning i serieåpningen mot Lillestrøm på Nadderud, kysser drakten og jubler mot supporterne.
Tirsdag morgen: Daniel rydder i garderoben etter gårsdagens kamp. Han spiser frokost, tar på seg drakten, kysser logoen på brystet og er klar for dagens treningsøkt. Daniel er rusfri på tredje året.
«Gatelag redder liv», sa partileder Jonas Gahr Støre i sin tale til Arbeiderpartiets landsmøte. Han har vært i Bergen og sett med egne øyne hvilken fantastisk jobb klubben og spillerne på Branns gatelag gjør for å få et bedre liv med mindre rus. Og Støre har rett. Gatelagene er en meningsfull arena der det å bli sett, verdsatt og å være del av et fellesskap er vinneroppskriften. Målet for spillerne på et gatelag er ikke å vinne fotballkamper hver helg, men å vinne tilbake livet. Litt etter litt, hver dag.
Å stå opp om morgenen, spise skikkelig mat og drive fysisk aktivitet sammen med andre er krevende for en kropp som er vant til å ruse seg. I gatelagene er alle velkomne. Kravet er at du må være nykter når du trener eller spiller kamp. Når spillere har trent en stund, ønsker flere å ta veien ut i arbeid eller utdanning. Først arbeidstrening på stadion, så til en av klubbenes samarbeidspartnere i lokalmiljøet. Det er ofte veien inn i arbeidslivet for mange. Klubbene samarbeider også både med Nav og den lokale rusomsorgen.
Utviklingen siden Fredrikstad startet opp som første klubb i 2011 har vært eventyrlig. I 2018 var 520 personer innom et av Fotballstiftelsens 19 gatelag, som er forankret i norske toppfotballklubber. Rundt 300 spillere deltar regelmessig på treninger og kamp, noe som legger grunnlaget for 3000–4000 rusfrie timer hver uke. 90 av de som har deltatt har kommet i arbeid eller utdanning, og mange har flyttet i egen bolig. Noen, som Daniel, blir helt rusfrie.
Universitetet i Sørøst-Norge presenterte nylig forskningsresultater som dokumenterer gatelagenes gode resultater. Forskningsleder Lars Ueland Kobro understreker viktigheten av å være del av et lag, og klubbenes og trenernes rolle i et arbeid som går langt ut over det å arrangere treninger og kamper noen ganger i uken. Sosial trening, arbeidstrening og dialog med offentlige etater er bare noen elementer i klubbenes arbeid. I studien stilles spørsmålet om gatelagene er «Norges beste ettervern», men det identifiseres også noen tydelige utfordringer. Finansieringen er usikker, og det er stor variasjon i samarbeidet med kommunene og tjenestene. Samtidig er gatelagene en sosial innovasjon som det foreløpig ikke er lett å finne en naturlig plass til rundt bordet i kommunene.
Fotballstiftelsen koordinerer klubbenes gatelagssatsing. Vår viktigste prioritering er å sikre satsingen fortsatt forutsigbar og langsiktig finansiering, og å støtte klubbene i deres arbeid. Vi opplever at de borgerlige partiene har heiet på gatelagene siden oppstarten og det skal Erna Solbergs regjering ha ros for. Tilskuddene fra det offentlige er avgjørende for gatelagenes eksistens. Midlene fra en av våre viktige tilskuddsytere, Arbeids- og velferdsdirektoratet, er tidsbegrenset, slik mange offentlige prosjektordninger er. Støtten fra klubbenes vertskommuner er også varierende og vilkårlig. De få private sponsormidlene som finnes kommer fra miljøer med sosial samvittighet og sans for effektiv pengebruk, med Johan H. Andresens Ferd i spissen.
Økt kunnskap om gatelagenes betydning for samfunnet og enkeltmennesker er vårt viktigste verktøy i arbeidet for å sikre ny utvikling, og det er svært gledelig med positive signaler fra et tverrpolitisk miljø. Fotballens posisjon gir den en enorm kraft til å inkludere, engasjere og skape endring, enten målet er å vinne seriegull i Eliteserien eller få et bedre liv med mindre rus. Vi heier i hvert fall på Daniel og alle de andre flotte spillerne vi har på gatelagene.