Nyheter

Skal forske på effekten av korona-stengte skoler og barnehager

Totalt fire forskningsprosjekter har kunnskapsminister Guri Melby (V) og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim (H) på gang.

– Vi trenger mer kunnskap om hvordan opplæringen har blitt gjennomført mens skolene var stengt, og hvilken betydning det har hatt for elevenes læring og trivsel. Vi ønsker også mer kunnskap om hvordan dette har påvirket de sårbare barna og elevene. I tillegg er det viktig å vite hvordan det har vært for skolene og barnehagene å åpne igjen, og følge smittevernveilederne, sier Guri Melby i en pressemelding mandag morgen.

Leste du denne? Jonas (16) sitter ofte på rommet med lekser fra morgen til kveld

Fire prosjekter

Dagsavisen har flere ganger skrevet om de negative konsekvensene korona-stengte skoler har hatt for skoleelever. Nå vil begge statsrådene for utdanning få et bredt bilde av effekten. Det er totalt fire forskningsprosjekter som skal gjennomføres, og et av dem skal NIFU  gjennomføre. Tre av dem skal være klare i desember og det siste i februar.

Dette skal forskerne finne svar på:

Barnehage

  • Hvordan koronapandemien har blitt håndtert av barnehagemyndighetene, eiere og i den enkelte barnehage
  • Barnas opplevelse av stengingen, deltakelse i beredskapsbarnehager og gjenåpningen. Samt hvordan barnehagetilbudet til barn av foreldre i samfunnskritiske yrker har fungert
  • Gjenåpning av barnehagene; herunder bemanning, åpningstid organisering og ivaretakelse av barn
  • Innføring av smitteveiledere og hvordan barnehager har forholdt seg til denne
  • Samarbeide med foreldre

Grunnskole

  • Hvordan skolene har organisert og tilrettelagt opplæringen og hvordan dette varierer mellom kommuner, skoler og trinn
  • Hvordan elever, lærere, skoleledere og foreldre har opplevd situasjonen mens skolene var stengt og hvilken betydning situasjonen har hatt for elevenes læring og trivsel
  • Hvordan tilbudet har vært for de elevene som har vært på skolen i denne perioden
  • Hvordan skoler og elever opplevd gjenåpning av skoler
  • Hvilken praksis, for eksempel knyttet til mer bruk av digitale verktøy, elever, lærere og andre mener at det vil være viktig å ta med videre etter koronakrisen

Videregående opplæring

  • Tilgang på digitale ressurser og skolens mulighet til å tilrettelegge undervisning av høy kvalitet
  • Utfordringer for programfag i yrkesfaglige utdanningsprogram som krever ulike råvarer, spesialtilpasset utstyr og verksted eller praktiske læringsrom
  • Lærlinger i bedrift​ og gjennomføring av fag-/svenneprøver og tilgang til læreplasser
  • Kontakten mellom lærere og elever og utfordringer rundt struktur i skolehverdagen og psykiske konsekvenser av skolearbeid hjemme
  • Konsekvenser av avlyste eksamener og lærere og elevers opplevelse av grunnlaget for vurdering
  • Konsekvenser for frafall eller bortvalg

Universiteter og høyskoler

  • Hvordan koronapandemien har, og vil få, konsekvenser for studentenes læringsutbytte og fremdrift i studiene. Hvordan de har endret aktiviteter, atferd og tidsbruk
  • Hvordan det vitenskapelige personalets forsknings- og undervisningsarbeid er påvirket i positiv eller negativ retning
  • Se på hva som har blitt gjort av utdanningsinstitusjoner og av vitenskapelig personale og studenter selv for å erstatte ordinær undervisning og initiere nytt, eller opprettholde eksisterende, forskningssamarbeid
  • I den grad det er mulig, se på fagforskjeller. Hvordan krisen har påvirket ulike forsknings- og utdanningstradisjoner, som har varierende behov for lokaler, utstyr og laboratorier

Lærerleder: Mener ikke alle var godt nok forberedt

Hente ut noe positivt

– Selv om vi er i en vanskelig situasjon, er det viktig at vi ser om vi kan hente noe positivt ut av den. Allerede nå setter vi i gang med å samle inn og systematisere erfaringer. Vi trenger mer kunnskap om tilbudene til barn og unge under perioden med stengte skoler og barnehager, og nå under gjenåpningen, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Mer fra Dagsavisen