Nyheter

86,1 prosent flere fattige barn i én bydel: Se tall og årsaker

Hvordan kan det bli 86,1 prosent flere fattige barn i Eiganes og Våland på tre år? Hvorfor er det blitt 43,8 prosent økning i byen som helhet? Årsakene er sammensatte.

I 2014 var det 232 barn i bydelen Eiganes Våland som ble regnet som fattige. I 2017 var tallet 432.

I Stavanger er det nå 2339 barn i familier som regnes som fattige (se faktaramme og tabell). I 2014 var det 1627, en økning på 43,8 prosent. Snittet i Norge er 11,1 prosent.

Norce-forsker Helge L. Tvedt peker på at beregningsmåte og andre årsaker slår ut.

– Beregningsgrunnlaget er forskjellig i Stavanger sammenlignet med landet. I Stavanger benyttes kommunemedianen som referansepunkt for lavinntektshusholdninger, mens tall for Norge benytter landsmedianen. Ettersom medianinntekten i Stavanger er høyere enn landet ellers skal det altså mindre til for å bli definert som i kategorien lavinntektshusholdning dersom en bor i Stavanger, sier Tvedt.

LES OGSÅ: Nye tall: Flere barn i fattige familier, øker mest i Eiganes og Våland

Medianinntekt etter skatt

Han illustrerer med et eksempel med lavinntekt som 60 prosent av medianinntekt etter skatt, basert på tall for noen år tilbake.

Medianinntekt etter skatt per forbruksenhet i Stavanger = 391.700 * 0.6 = 235.020 kroner
Medianinntekt etter skatt per forbruksenhet i Norge = 358.900 * 0.6 = 215.340 kroner.

– I praksis betyr dette at en Stavanger-familie vil kunne flytte ut av lavinntektskategorien dersom de flytter til en kommune med lavere medianinntekt.

To identiske familier, med lik inntekt etter skatt og like mange barn, kan derfor havne i ulike kategorier avhengig av bosted, sier Tvedt.

Han peker på at det er godt mulig å være kritisk til måten beregningen skjer på i Stavanger.

– En kan være kritisk til bruk av kommunemedian, men samtidig gir det et bilde av den relative situasjonen, og tar hensyn til betydningen av det regionale boligmarkedet, sier forskeren.

Antall barn i en familie gir store utslag på statistikken.

– Et viktig moment som påvirker lavinntektsgrensene er andelen barn i husholdningen. Da øker forbruksenhetene, noe som reduserer den økonomiske velferden. Det tas imidlertid hensyn til stordriftsfordeler, sier Tvedt og peker på at det også vektes i de statistiske beregningene.

LES OGSÅ: Store ulikheter i trivselen blant 10.-klassinger

Utflyttede barn

Husholdninger med godt voksne i jobb, med utflyttede barn og på lønnstoppen, kommer naturlig nok godt ut, mens familier med barn og startlønn har mindre å rutte med.

Andelen unge voksne er viktig. Godt voksne i jobb, med utflyttede barn og på lønnstoppen, kommer naturlig nok godt ut, mens familier med barn og startlønn har mindre å rutte med.

– Barnefamilier havner fort i risikogruppen for lavinntekt, og for hvert barn tar de et skritt nærmere grensen, framholder Tvedt.

– Store husholdninger kan ha 5–6 barn, da vil de utgjøre 5–6 antall barn i fattigdom, selv om det kun er snakk om én familiehusholdning, sier Tvedt.

Oljeprisfallet i 2014 er også et moment Tvedt trekker fram.

– Det har fått direkte konsekvenser for arbeidsledighet og inntektsnivå i mange husholdninger, sier Tvedt, uten at han kjenner til at det er gjort forsøk på å se på effekten dette har hatt på barnefattigdommen.

Har forsket på Hillevåg

Tvedt har sammen med en rekke andre Norce-forskere laget rapporten «Hillevåg – en sosiokulturell stedsanalyse».

– Rapporten sier først om fremst noe om bruken av bydelen, styrker og svakheter, med andre ord forhold som ikke fanges opp i levekårstallene, sier forskeren.

Rapporten fra Hillevåg ikke analyser av årsakssammenhenger, utenom generelle refleksjoner.

– Vi er forsiktige med å bruke generell forskning på levekårsonenivå i Stavanger, da sistnevnte gjerne har veldig komplekse og sammensatte årsakssammenhenger, sier Tvedt.

Han vil ikke slå fast årsaken til at Eiganes og Våland har en økning på 86,2 prosent på tre år, og at Hinna har 63,5 prosent økning.

– Lavere inntekt er nok den mest nærliggende forklaringen, men det kan også være kombinasjoner av flere ting. Har for eksempel andelen barn fra 0–18 år økt i disse bydelene i det aktuelle tidsrommet? I så fall vil det kunne være en av flere medvirkende årsaker, sier Tvedt.

Bosetting av flyktninger

Bosetting av flyktninger med lav inntekt og mange barn er også en mulig årsak til utslag i enkelte bydeler.

– En del innvandrergrupper har høyere fødselsrater enn norske kvinner, derfor vil husholdningene og dermed forbruksenhetene være større. Innvandrere har også jevnt over lavere lønn, selv om det er store variasjoner etter nasjonalitetsbakgrunn, sier Tvedt.

Flyttemønster kan også gi utslag.

Utflytting og innflytting kan virke både positivt og negativt på statistikken over antall barn i lavinntektshusholdninger, alt etter hvilke grupper som flytter inn og ut av en levekårssone, sier Tvedt, og fortsetter:

– Hvis tre lavinntektshusholdninger med i alt 9 barn flytter fra en levekårssone til en annen vil dette isolert sett gi utslag i begge ender. Grensen for lavinntekt i Stavanger vil imidlertid ikke bli påvirket av flytting mellom levekårssoner da denne er satt med utgangspunkt i kommunemedianen, sier Tvedt.

Hvis tre lavinntektshusholdninger med i alt 9 barn flytter fra en levekårssone til en annen vil dette isolert sett gi utslag i begge ender.

Tabellen viser økningen i antall barn som regnes som fattige fra bydel til bydel i Stavanger. Illustrasjon: Stavanger kommune

Denne tabellen viser hvor mange flere barn som har vokst opp i en familie som regnes som fattig i Stavanger, målt mot fylkestall og Norge totalt, og hvor mye den prosentvise økningen er fra 2014 til 2017.

Mellom soner

Grensen for lavinntekt i Stavanger vil imidlertid ikke bli påvirket av flytting mellom levekårssoner da denne er satt med utgangspunkt i kommunemedianen, legger han til.

– Er tallene fra 2017 representative også i dag, eller er det grunn til å tro at det har skjedd en forbedring, eventuelt en forverring, i Stavanger?

– Svaret er nok todelt. På den ene siden har Stavanger blitt hardt rammet på grunn av endringer i det regionale arbeidsmarkedet, noe som gir utslag i lavinntektsstatistikken for 2016. På den andre siden er sosiale forskjeller et økende landsomfattende problem, og stadig flere barn lever i lavinntektshusholdninger. Nasjonalt var det rundt 4 prosent barnefattigdom rundt år 2000, nå er det over 10 prosent, sier Tvedt.

Mer fra Dagsavisen