Debatt

«Å tenke katedraltanker»

KRONIKK: Nå må vi sørge for at bussveien blir bygd ferdig. Så må vi ta opp bybanekonseptet igjen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Paal Kloster, kommunestyrerepresentant for Stavanger SV

Vi er nå i ferd med å legge igjen et tydelig spor fra vår tid, bussveien. Som planlegger og SV-politiker ønsker jeg å framheve hvor viktig bussveien som transportmiddel vil være, og hvor mye den fysiske infrastrukturen vil påvirke byutviklingen i Stavanger i årene framover. Dette gjelder både livene våre i form av hvordan vi skal transportere oss, bo og arbeide, men også hvordan bebyggelsesmønsteret og byens fysiske form og utseende vil utvikle seg over tid.

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Nord-Jæren ble vedtatt i år 2000. I planen ble det lagt til rette for en kraftig byvekst. Forutsetningen for å få frigitt store arealer til bybygging var at det skulle komme på plass et høykvalitets kollektivtilbud i form av en bybane. Sammen med at flere skulle gå og sykle, måtte kollektivtilbudet etableres for å håndtere den forventede veksten i både innbyggertallet og antallet arbeidsplasser. Dette for å hindre en eksplosiv vekst i tallet på biler på veiene. Tilbudet er ennå ikke på plass snart tjue år etter.

Noen ganger funderer jeg på hva som vil være igjen etter oss som lever i Stavanger i dag; om tusen år. Etter så lang tid er det bare de mest motstandsdyktige strukturene som blir igjen, og kanskje vil noen få bygninger og fysiske strukturer overleve så lenge. Vi vil feire domkirkens 900-årsjubileum i 2025, så den mangler enda over hundre år til den passerer tusen.

KRONIKK: Vold mot kvinner i nære relasjoner. 

Bygninger lever som regel mye lenger enn de som bygde dem. En av de fineste bygningene jeg vet om er domkirken i Siracusa på Sicilia. På øya Ortygia som i dag er en av bydelene i Siracusa, ble det bygd et dorisk tempel i det femte århundret før vår tidsregning, da byen var en av de greske koloniene på Sicilia. På sekshundre-tallet startet byggingen av domkirken med utgangspunkt i det da over tusen år gamle tempelet. Fra 878 ble kirken ombygd til moské, før den igjen ble kirke i 1085. Tempelet var opprinnelig en frittstående bygning på Ortygias høyeste punkt. I dag er domkirken omringet av bygninger på alle kanter, med en halvmåneformet plass foran mot vest. Både innvendig og utvendig er de doriske søylene ennå synlige, og kirken viser oss minst to og et halvt årtusen med historie, med den barokke vestfasaden som den siste tilføyelsen.

For Bryggen i Bergen er det eiendomsgrensene som har vært det mest varige. Selv om de eldste bygningene er fra begynnelsen av 1700-tallet, er det grensene og eiendomsstrukturen fra omkring 1070 som er opphavet til bebyggelsesmønsteret. Slik organisering av eiendommer kan vi finne mange steder, enten det er på Bleik på Andøya eller i hollandske byer.

Veier og annen infrastruktur for transport vil også vare lenge etter oss. Fram til begynnelsen av 1800-tallet var det havet som var den mest vanlige transportveien. Føtter og trekkdyr laget tråkkene i terrenget som senere ble Eiganes-, Lagårds- og Løkkeveien. Veiene er varige strukturer. Jærbanen ble bygget på fire år fra 1874 til 1878. Det er 141 år siden banen åpnet, den er her enda og kommer sannsynligvis til å være her i like lang tid framover eller mer.

Stavanger SV løftet fram ideen om en bybane i 1993, og helt fram til noen få dager før valget i 2011 så det ut til at vi skulle greie å få realisert drømmen om et skinnegående kollektivtilbud med høy kvalitet. Det var mange motkrefter mot prosjektet, og til slutt vedtok Rogaland fylkesting at det skulle bygges bussvei i stedet for bybane, med en stemmes overvekt.

Nå må vi sørge for at traseen for bussveien blir bygd ferdig, og at bussmateriellet og rutetilbudet kommer på plass. Etter hvert vil tiden bli moden for å ta opp det gode bybanekonseptet igjen, slik at vi kan få på plass et skinnegående tilbud i traseen, en bybane. Vi må lære av historien og sørge for bedre organisering og forankring av bybanen denne gangen. For bybane må vi få!

Noen bør kanskje også skrive historien om bybanekontoret, som et lærestykke i hvordan et slikt prosjekt ikke skal organiseres.

Mer fra: Debatt