Skrevet av: Elisabeth S. Aarsæther, direktør i DSB
Storflom, lokale utbrudd av koronasmitte, digitale angrep og store skogbranner. Vi må forberede oss på å takle flere hendelser og kriser samtidig.
– Det voldsomme tordenværet over Østlandet har ført til en rekke skogbranner. Flere brannvesen melder at de ikke har kontroll på situasjonen.
– Et økende antall sykehusinnleggelser kan føre til nye strenge tiltak for å hindre ytterligere smittespredning av koronaviruset. Reiseforbud inn og ut av Oslo er et av tiltakene regjeringen vurderer.
– To personer er ikke gjort rede for etter at det gikk et 50 meter bredt flomskred gjennom et boligfelt i Alta. Skredet tok med seg og ødela flere hus.
– Under koronautbruddet har det vært en kraftig økning av digitale angrep. Flere av hendelsene er svært alvorlige og rammer myndigheter som er sentrale under koronahåndteringen.
Dette er fire tenkte såkalte scenarioer. Det er imidlertid ikke helt tilfeldige scenarioer. Det er fire hendelser som kan skje – og de kan skje samtidig.
Vi har nylig presentert og diskutert ulike tenkte hendelser med fylkesmennene – som har oversikt over risiko og sårbarhet, og følger opp krisehåndteringen i sin region – og på et totalforsvarsmøte, som er en arena hvor Forsvaret og sivile myndigheter samarbeider om å holde Norge trygt. Denne bevisstgjøringen er viktig for beredskapsplanleggingen hos hver enkelt, og ikke minst for hvordan de ulike aktørene samarbeider.
Fylkesmennene rapporterer nå at kommunene forbereder seg på å håndtere flere hendelser samtidig. Det er positivt, og i tråd med våre undersøkelser som forteller at kvaliteten på kommunenes samfunnssikkerhetsarbeid øker fra år til år.
Det er bra at kommunene – som er den viktigste aktøren i lokal krisehåndtering – både forbereder seg på det som kan skje hos akkurat dem, og stadig blir bedre til å takle kriser.
Likevel; det er ingen tvil om at flere hendelser samtidig vil være svært krevende for samfunnet vårt å håndtere.
Selv om vi har ulike aktører som driver med redning og beredskap, er det mange av de samme ressursene som brukes og settes under press hvis det skjer store hendelser og kriser. Sivilforsvaret, som er en del av DSB og hjelper kommuner under både flom, store skogbranner og i den pågående koronasituasjonen, er et slikt eksempel. Men Sivilforsvarets materiell og innsatspersonell – som for øvrig er helt vanlige folk, med helt vanlige jobber – kan selvsagt ikke være overalt samtidig.
Å håndtere kriser er selvsagt myndighetenes oppgave. Men for å lykkes trenger vi hjelp fra deg. Spesielt når det gjelder å forebygge hendelser og å begrense skadene. Forebygging er jo minst like viktig som å håndtere kriser – og mye billigere og bedre for alle som er involvert. Og du kan faktisk gjøre ganske mye.
I de fire tenkte hendelsene som beskrevet innledningsvis, kan du for eksempel begynne med å overholde bålforbudet. Dessverre er det slik at de fleste skogbranner skyldes menneskelig aktivitet. Bålbrenning og grilling er den vanligste årsaken. En skogbrann kan gi store konsekvenser for mange mennesker; ikke tenn opp bål eller grill i skogen nå!
Ifølge helsemyndighetene er god hoste- og håndhygiene blant de aller viktigste tiltakene for å unngå smitte av koronavirus. Så fortsett med det!
For å begrense flomskader på egen eiendom må du sikre løse gjenstander og rense takrenner, avløpsrør og sluk. Og rens gjerne nærmeste kumlokk når du først er i gang!
Du kan også bidra med ditt i det digitale rom – både som privatperson og arbeidstaker. Vis godt nettvett; lag sterke passord og hold programvaren oppdatert!
Får vi flere av disse hendelsene samtidig, må vi være forberedt på tøffe tak og harde prioriteringer. Vi har heldigvis et godt utgangspunkt i vår grunnberedskap, godt samarbeid mellom beredskapsaktører og høy tillit mellom myndigheter og befolkning.
Videreutviklingen av totalforsvaret de siste årene har ført til bedre beredskapsplaner og et vesentlig tettere samarbeid mellom militære og sivile myndigheter.
Jeg mener vi må videreutvikle totalforsvaret med et enda sterkere, og antageligvis mer forpliktende, privat-offentlig samarbeid. Både i det private næringslivet og i organisasjonslivet finnes det mye kompetanse, ressurser og vilje til å finne nye og bedre løsninger – og til å forsterke alt det som fungerer godt.
I lille, langstrakte Norge er vi så få at alle må bidra.