Debatt

Satsing på næringslivet

KRONIKK: I sum snakker vi om en økning på hele 42 millioner, skriver gruppeleder Dag Mossige (Ap)

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Dag Mossige, gruppeleder Stavanger Ap

Næringsutvikling er svært viktig for dagens styrende samarbeidspartier i Stavanger, ledet av Arbeiderpartiets ordfører Kari Nessa Nordtun. Da kommunedirektør Per Kristian Vareide fredag presenterte sitt forslag til Handlings- og økonomiplan (HØP) for de neste fire årene – byens budsjett – ble det klart at viktige politiske vedtak vi har fattet og tydelige politiske signaler vi har gitt om betydningen av en styrket næringspolitikk ble særdeles godt levert på. Satsingen, både på vår egen næringsavdeling, men også på et forsterket regionalt samarbeid, er rett og slett historisk stor. «Vi har aldri før lagt opp til en slik målrettet innsats på næringsutvikling», sa Vareide i presentasjonen. «Næringsutvikling er et nøkkelord i handlings og økonomiplanen», oppsummerte Aftenbladet. Det er svært gode nyheter for næringslivet i vår region.

Viktige grep som tas i HØP-en er som følger:

Opprettelsen av Fasit Stavanger: Vi vil at kommunen skal ta en mer aktiv tilretteleggerrolle for nye næringer. Dette prosjektet ble først foreslått av Arbeiderpartiet i opposisjon i 2016, og blir nå en realitet. Fasit Stavanger handler om å være en god vertskapskommune for etablering av næringsvirksomhet. For å tiltrekke oss nye næringer mener vi at vi som kommune må jobbe langt mer proaktivt dersom vi skal få til flere bedriftsetableringer. Det er viktig at nye aktører får kontaktpersoner som raskt kan skaffe dem overblikk over ledig næringsareal, hjelp til å navigere gjennom byråkratiet, oversikt over eksisterende næringsaktører, og tilrettelegge for rask saksbehandling, for å nevne noe. I budsjettperioden har kommunedirektøren lagt inn 4 millioner til denne nye satsingen.

Merkevarebygging: «Det er behov for å jobbe systematisk med merkevarebygging av Stavanger. I konkurranse med andre regioner, storbyer nasjonalt og internasjonalt trenger kommunen å systematisk synliggjøre kommunens og regionens fortrinn. Informasjon om næringsliv, næringsklynger, prosjekter, kulturliv og utdanningsmuligheter vil kunne gi et viktig inntrykk av «livet i Stavanger». Dette vil styrke attraktiviteten og sette kommunen tydeligere på kartet som en attraktiv storby-, distrikts og øykommune i norsk målestokk og en liten metropol i en internasjonal målestokk.» I budsjettperioden har kommunedirektøren lagt inn 4 millioner til denne nye satsingen.

Utvidet støtte næringsutvikling, og «grønne muligheter»: Arbeiderpartiet har lenge kjempet for at kommunen skal innta en langt større rolle som pådriver i næringsutviklingen. Vi mener Covid19-pandemien nettopp viste behovet for en kommune som har begge hendene godt plantet på rattet og raskt og smidig kan foreta nødvendige vedtak for å støtte opp om næringslivet, og hurtig forankre avgjørelser politisk. Behov for økt støtte til innkommende søknader for støtte til næringsutvikling er også større.

Kommunedirektøren har lagt inn 8 nye millioner i perioden til støtten, for å igangsette nye og styrke eksisterende prosjekter. Målet er tydelig: «Gevinst er økt aktivitet, flere initiativ/prosjekter som kan gi flere arbeidsplasser og økt verdiskaping». I tillegg finansieres en hel ny stilling for å rette søkelyset på «grønne muligheter» innenfor næringsutvikling, og Region Stavanger styrkes med en egen stilling dedikert til å arbeide med det viktige konferansemarkedet.

Styrket regional næringsutvikling: Som kjent fattet kommunestyrene i Stavanger, Sola, og Sandnes vedtak om å avvikle Greater Stavanger, et eksternt selskap som kommunene kjøpte næringstjenester fra. Målet var todelt: Behovet for å ta en mer aktiv kommunal rolle i å tilrettelegge for næringsutvikling, men videre nødvendigheten av å styrke det regionale samarbeidet. Ansatte i Greater Stavanger gjennom årene har gjort en god jobb med å utføre en rekke prosjekter, men for det nye flertallet var det tydelig at selve måten det regionale næringssamarbeidet var organisert på, ikke var tilstrekkelig tilpasset dagens og fremtidens utfordringer.

Heller enn å outsource store deler av kommunens næringspolitikk til et privat AS, noe som videre gjorde sentrale politikere i kommunen inhabile i viktige næringssaker, ønsker vi en mer handlekraftig organisering, med et mer direkte samarbeid på prosjekter mellom næringsavdelingene i de ulike kommunene.

Vedtaket om å avvikle Greater Stavanger var med andre ord drevet av ønsket om å styrke det regionale næringssamarbeidet i en krevende tid med store omstillinger både for kommunene og næringslivet, heller enn å bare fortsette som før. Vi fremhever Energihovedstaden Stavangers ledende rolle som regionmotor og grønn spydspiss, og følgelig viktigheten av å sette av dedikerte ressurser for å ivareta regionale satsinger innen næringsutvikling – både pågående, og kommende.

Det regionale samarbeidet, det være seg i storbyområdet eller i hele regionen, har aldri vært mer viktig, særlig innen energi, industri, havbruk og jordbruk, men også innen smartbyarbeidet og reiseliv. Som kommunedirektøren skriver, «En målrettet satsing vil gi gevinst som måles i økt skattetilgang, flere arbeidsplasser, verdiskaping og bedriftsetableringer. Gevinsten vil ha et langt perspektiv». Kommunedirektøren setter av midler til å videreføre styrke innsatsen på regionale prosjekter, samt to nye stillinger i næringsavdelingen knyttet til regional næringsutvikling, på totalt 17,4 millioner i budsjettperioden.

I sum snakker vi om en økning på hele 42 millioner i budsjettperioden.  En kraftig styrking både av det viktige arbeidet som vår næringsavdeling utfører allerede i dag, men også et vitnesbyrd om at vi setter handling bak ord når vi tar til orde for et styrket regionalt næringssamarbeid, med Stavanger i hovedsetet, med våre gode naboer. Begge deler er vi overbevist om at hele regionen vil tjene på.

Mer fra: Debatt