Debatt

En gyllen anledning for Stavanger til å skinne

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Annamaria Gutierrez, leder av kommunalstyret for kultur og idrett (V)

Arbeidet med en ny kulturplan i Stavanger og en ny kulturmelding i Norge pågår parallelt, og det kan være en gyllen anledning for byen vår å tenke både lokalt og nasjonalt samtidig. Verken lokal kulturplan eller nasjonal kulturmelding bør kun bestå av konkrete målbare milepæler, men begge bør være verdibaserte: Den skal fortelle historien om oss og definere framtidens identitet. Og da skal Stavanger også være synlig på nasjonalt plan.

Den kommende kulturplanen i Stavanger skal omfatte 7 års løp fra allerede neste år fram til 2025, et år der flere jubileer vil stå på rekke og rad. Stavanger Domkirke vil feire sin 900-årsmarkering og det er en flott anledning til å holde Stavangers byjubileum. Stavanger vil feire 600 års formell bystatus, 200 år for utvandringen til Amerika startet, 100 år av at bispesetet i Stavanger ble gjenopprettet og Stavanger Kunstforeningens bygg, Kunsthallen, vil også runde 100 år.

Samtidig som vi vil markere viktige historiske hendelser, er det også et behov for å definere Stavangers framtid og identitet, sammen med Rennesøy og Finnøy. Kommunesammenslåingen med øykommunene vil berike oss, og de vil kunne sette sitt preg på kulturplanen også. Hvem er siddisen, og hvordan vil vi definere oss som storkommune, blir nok et sentralt tema i planen.

Så klart vil den kommende kultur­planen inkludere det nye fakultetet til utøvende kunst ved Universitet i Stavanger og sette studentbyen Stavanger på dagsorden igjen. Det er betimelig å forvente at studenter skal få større rolle i byens kulturliv, og det må settes på dagsorden hvordan studenter skal være en del av byens kulturtilbud, og da ikke bare som publikum, men også som aktive bidragsytere. Andre store kulturbyer i Europa, som Glasgow og Edinburgh, nyter godt av studenters frivillige innsats i festivaler – og andre kulturvirksomheter.

Kulturmeldingen nasjonalt skal etter planen behandles i Stortinget våren 2019. Det er en etterlengtet melding som mange har høye forventninger til, ikke minst undertegnede. Kulturmeldingen skal favne bredt innenfor Kulturdepartementets ansvars­områder, kunstfeltene; bibliotek, spill, film, arkiv, museum og frivillig kulturliv. Meldingen skal se på kulturpolitiske konsekvenser som blant annet teknologisk utvikling, globalisering, demografiske endringer, samfunnsøkonomiske realiteter og nye forvaltningsstrukturer.

På lanseringen av kultur­meldings­arbeidet i Oslo den 3. mai har Anne-Britt Gran, professor ved Handels­høyskolen BI, leder av Centre for Creative Industries, stilt spørsmålet om hvordan man skriver en sektormelding til en sektor som er i oppløsning. Undertegnede kan ikke si seg enig i hennes påstand om at kultursektoren er i oppløsning, men heller at kultur av sin egen kraft preger mange andre sektorer. Reiselivsbransjen nyter godt av gode kulturopplevelser, turister oppsøker alltid museer; yngre seniorer er storkonsumenter av mange kulturuttrykk og i byutviklingsperspektiv er det et faktum at byer med rikt kulturtilbud er regnet som attraktive. Når Stavanger ønsker å beholde og tiltrekke høyt utdannet arbeidskraft, må vi bare anerkjenne at kultur vil få en sentral rolle. Det er på grunn av dette at det har vært politisk velvilje til kultursatsingen i Stavanger. Men byen vår må kunne skinne gjennom på nasjonalt nivå også. Det siste er ikke et ønske, men et krav til den kommende kulturmeldingen.

Vi forventer et større ansvar fra staten når det gjelder vern av bygg med nasjonalhistorisk betydning, og vi etterlyser lik behandling mellom storbyene når det gjelder finansiering av nasjonale kulturinstitusjoner. Stavanger trenger et løft for museene, men kommunen kan ikke bære forpliktelsen alene for driften av 17 museale bygg som MUST drifter i dag.

Rogaland Venstres stortingsrepresentant, Iselin Nybø, har også tatt til orde for at Domkirken i Stavanger må være et nasjonalt ansvar, og at Staten påtar seg deler av ansvaret for renoveringsarbeidet.

Stavanger har preget nasjonal kulturhistorie i flere hundre år, og det er på tide at byen vår skal være synlig igjen for hele landet.

Mer fra: Debatt