At Klaus Mohn (54) ble tidenes første ansatte rektor ved Universitetet i Stavanger, var så lite overraskende at nyheten om professorens nye jobb like gjerne ble sluppet før det avgjørende styremøtet. Selv om ansettelsen av Mohn knapt gir penger tilbake på oddsen, har rektorstillingene ved universitetet utløst disputt. Da regjeringen åpnet opp for at ansatte og ikke valgte rektorer skulle være normalmodellen, ble det slynget ut anklager om undergraving av demokratiet og at akademia ble overtatt av kontorister. Forestillingen om forskningensfrihet står med rette sterkt. Av den grunn er fast hyre til Klaus Mohn en markering av at akademisk frihet og ansettelse av rektor lar seg kombinere. LES OGSÅ: Professor Klaus Mohn ny rektor på UiS
Den Våland-bosatte sandnesgauken og nyslåtte rektoren er en viktig del av det ferske miljøet på Handelshøgskolen ved UiS, og spiller en viktig rolle som premissleverandør både lokalt og nasjonalt. Etableringen av det økonomiske forskningsmiljøet er muligens ett av de smarteste grepene UiS har foretatt i sitt korte liv. Gjennom synlige og rett som det er originale kommunikatorer som økonomiprofessorene Klaus Mohn, Ola Kvaløy og Mari Rege er Stavanger i ferd med å få et økonomifaglig miljø som til tross for sin petroleumsforankring ikke «bare» dreier seg om olje og gass.
Synlighet i offentlig ordskifte er en del av universitetenes samfunnsoppdrag – og et felt der forsømmelser gjerne står i kø. Å være en god forsker, en god underviser og en god formidler til samfunnet utenfor, er et akademisk kinderegg som ikke akkurat er hyllevare. Fagmiljøet rundt den nye rektoren ser ut til å ha knekt en del koder rundt formidling, noe som ikke minst vises igjen på festivalen KåKånomics – som to år på rad har fått siddiser til å gå kvinne og mann av huse for å lytte til diskusjoner om økonomi. Ansettelsen av Klaus Mohn vil definitivt løfte UiS’ synlighet, og forhåpentligvis vil den nye rektoren ofte vise seg utenfor kontoret.