Nyheter

Gatenavn etter historiske personer skaper debatt

400 gater i Stavanger har sitt navn fra kjente personer. Nå er spørsmålet om det skal bli flere.

Av: Ingunn Walderhaug

Om en historisk person skal få en gate kalt opp etter seg, må det oppfylles visse krav. Personen må være død og må ha gjort noe spesielt ut fra en allmenn interesse. I Stavanger er det gatenavnutvalget som gjør vedtakene.

I overkant av 400 gater i Stavanger har sitt navn fra kjente mennesker, opplyser Lars Olsen Neby i Stavanger byarkiv. De fleste er embetsmenn, politikere, næringsfolk, personer fra eldre historie, forfattere og kunstnere.

Men for øyeblikket er det ingen gater som står klare til å få et nytt navn. Den 12. desember skal gatenavnutvalget ha sitt neste møte.

LES OGSÅ:

Lang flere gater oppkalt etter menn enn kvinner

Ett av forslagene som skal tas opp på møtet kommer fra Stavanger Arbeiderparti. De ønsker en gate kalt opp etter Odlaug Kristiansen, Stavangers første kvinnelige varaordfører. Innspillet foreslås arkivert.

– Per nå er det cirka 10 til 15 navn som ligger arkivert. Det er vanskelig å få plassert alle disse navnene, da det ikke blir opprettet særlig mange nye gater. Navnene ligger ofte arkivert i noen år, forteller Iren Nitter Pallesen i gatenavnutvalget.

De aller fleste forslagene som kommer inn, er navn på historiske personer. Det er ofte de samme gruppene som sender inn forslag, for eksempel historielag eller politikere. Men fram til i dag har det vært en klar skeivfordeling mellom kjønnene.

– Det er ikke mange kvinner. Men på Hinna er det mange. Vi er klar over forskjellen og har prøvd å jevne det ut. Så er det noen gater som er oppkalt etter kvinner, uten at folk kanskje vet at det er kvinner. For eksempel Botaniker Resvolls gate, hun var en kvinne, sier Pallesen.

LES OGSÅ: Fra 2020 kan det hende du får et nytt gatenavn

Ett navn står i særstilling

Når Stavanger, Rennesøy og Finnøy blir én kommune må mest sannsynlig 25 gatenavn endres. Navnene er rett og slett for like, noe som kan skape forvirring.

Hvis navn oppkalt etter historiske personer er så populære, vil det kanskje åpnes muligheter for å få brukt noen av forslagene fra gatenavnutvalgets arkiv.

– Det er en effektiv måte å trekke med seg historien. Disse navnene vil gi assosiasjoner til både personer og begivenheter. Det bidrar til å gi byen identitet, det er en anerkjennelse til personer som har gjort seg fortjent til det. Jeg synes nå at Trond Hegna står i en absolutt særstilling.

Det sier Gunnar Berge, Arbeiderparti-mann, tidligere stortingsrepresentant, statsråd og direktør i Oljedirektoratet. Han skrev nylig en kronikk i RA der han tok til orde for at Hegna burde få en gate i Stavanger oppkalt etter seg.

Ifølge Berge er den tidligere RA-redaktøren en soleklar førstekandidat om en gate skulle bli tilgjengelig for nytt navn.

Nå har Berge tatt saken videre i bystyregruppen og håper navnet kommer på plass.

– Det må i hvert fall ikke være en puslete gate. Vi har jo en rundkjøring der nede ved Fiskepiren. Kanskje det kunne vært en idé? Trond Hegnas plass? Hvis det er vilje, er det mange muligheter.

LES OGSÅ: 

Vil heller ha navn fra berømt mann enn gress

På Hana i Sandnes står det ikke på viljen, i hvert fall ikke blant innbyggerne. Her kommer det nemlig snart seks nye gater, som alle må få hvert sitt navn.

Men bydelsutvalget på Hana var ikke begeistret for navneforslagene som ble lagt fram da kommunen skulle fatte vedtak.

De mente at navn som Rødsvingelveien, Raigrasveien og Engkveinveien var altfor vanskelige. I stedet ønsker de å kalle opp en av gatene etter motstandsmannen Torger Hetland. Det skriver Sandnesposten.

Men onsdag ble gressnavnene vedtatt. Kommunen manglet kriterier for hvilke historiske personer som burde prioriteres. Gatenavnene på Hana måtte på plass fort.

Nå skal kommunen utrede kriteriene, for framtiden. Kristoffer Birkedal (Frp) i Utvalg for kultur og oppvekst sier til Sandnesposten at de også vil lage en liste over aktuelle kandidater.

LES OGSÅ: Retter opp gammel språktabbe: Det heter Arneageren

Mer fra Dagsavisen