Navn i nyhetene

Inneklemt dag-dagen

Hedda Bjerèn driver reisebloggen «Tenk koffert». En gang prøvde hun å oversette det til noen engelskmenn.

Hvem: Hedda Bjerèn (41)

Hva: Driver reisebloggen «Tenk koffert» på tenkkoffert.com.

###

Foto: privat

Jeg ringer deg fordi det er inneklemt dag i dag. Litt smalt tema, men du er en slags inneklemt dag-ekspert?

– Haha. Jeg er ganske surrete selv altså, og det er typisk meg å glemme å be om fri på sånne dager.

Hva? Jeg trodde du var en sånn person som hadde full kontroll på alle fridager. For da jeg googlet inneklemt dag, havnet jeg på bloggen din.

– Absolutt ikke, tvert imot. Det var derfor jeg skrev det innlegget med oversikt over alle fridager i 2020, sånn at det er mulig å planlegge langhelger, og be om fri i god tid i forveien for sånne folk som meg.

Alle sånne inneklemte dager kommer veldig overraskende på meg.

– Ja, det finnes to typer folk i verden, de som klarer å planlegge, og de som ikke gjør det, og trenger den oversikten.

Du skrev at inneklemte dager er litt som å vinne i Lotto?

– Ja, man kan ta ut én feriedag, og få en liten miniferie. Sånn kan du få flere ferier i løpet av året.

Men du, nå er det jo ingen som kan reise på ferie. Hvordan er det å drive en reiseblogg midt i koronakrisa?

– Da koronaviruset kom, opplevde jeg 90 prosent frafall av lesere. Det er kjedelig, men selvsagt ingenting i forhold til at folk mister hovedinntekten sin, eller at folk dør. Men lesertallene er oppe igjen nå. 99,9 prosent leser om norgesferie.

Har du noen tips for oss som ikke har planlagt noe som helst?

– Man kan sove i telt, bo i en tønne, kjøre rundt i en van. Eller overnatte i en tretopphytte? Jeg skrev et innlegg om tretopphytter, og jeg vil tro de har stor pågang, hvis jeg skal dømme ut fra mine lesertall.

Les også: Din karantenekamerat

Jeg regner med at du har ordna deg fri i dag?

– Ja. Jeg skal rett og slett kose meg i Oslo, og gå tur i marka med hunden min Snoopy.

Men hva skal man gjøre for å unngå å gå i kø sammen med alle andre som skal på tur til Ullevålseter?

– Du må heller gå på østkanten. Hvis du for eksempel går fra Ammerud og inn i Lillomarka ...

Ja, der er det fint. Nesten så fint at jeg ikke har lyst til å skrive det i avisen. Andre tips?

– Hvis du bor i Oslo, sjekk ut den nye bydelen i Bjørvika. Det er delte meninger om arkitekturen og bygningene som blir reist der, men hvis man går ned og ser, begynner det faktisk å bli ganske koselig.

###

Foto: privat

Før vi går over på de faste spørsmålene. Vi må snakke om det bloggnavnet ditt, «Tenk koffert». Fått noen reaksjoner på det?

– Ja, masse. Det som er bra med navnet er at folk husker det. Ingen hadde husket Heddas reiseblogg. Det er jo morsomt på norsk, men en gang prøvde jeg å oversette det til noen engelskmenn. Think suitcase. Og så prøvde jeg å forklare uttrykket.

Hvordan gikk det?

– Nei, det ble veldig på kanten og en heller pinlig seanse. Så det har jeg slutta med.

Haha. Hvem var din barndomshelt?

– Pappa. Han var sjømann og reiste hele verden rundt på en oljetankbåt.

Er det der du har fått utfartstrangen din fra?

– Det kan hende. Iblant fikk jeg lov å være med, og da gikk jeg rundt på en båt full av sjømenn, helt alene. Det var kun ei dame om bord, som jobbet i byssa. Henne gikk jeg til på morgenen for å få flettet håret. Det fantes bare en regel, at jeg ikke fikk gå ut på dekk alene.

Det hørtes eksotisk ut.

– Ja, det er fine barndomsminner. Men jeg vet ikke om jeg ville sendt sønnen min ut på en sånn tur i dag.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg er veldig glad i å være rundt dyr. Jeg var nettopp med på en alpakkavandring, og da gikk gliset helt rundt på meg.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg glemmer alltid ting. En gang skulle jeg og sønnen min ta et grytidlig fly til Bergen. Jeg var så fornøyd med at vi var ute i god tid. Da vi kom fram til Gardermoen, oppdaget jeg at jeg hadde glemt kofferten hjemme.

Rakk dere flyet?

– Ja, faktisk. Vi kjørte hjem i full fart, men jeg var så utrolig sur på meg selv. Som jeg sa til sønnen min da; nå kan ikke mamma snakke på en stund.

Mer fra Dagsavisen