Kroppspositivisten

Hvem: Veronica Simoné Fjeld (38)
Hva: Aktuell med sitt først show «NATURLIGvis – One-woman show med Veronica Simoné». Hun har solgt ut 23 forestillinger.

– Gratulerer med 23 utsolgte show. Hvordan føles det?
– Det er en berg og dalbane. Premiereuken hadde jeg fire show og generalprøve, i tillegg til journalistjobben i TV Vest. Det ble for mye for kroppen min, så jeg ble utkjørt. Tilbakemeldingene på showet har heldigvis vært veldig fine, og jeg opplever det overveldende, og jeg kjenner på en enorm takknemlighet. Nå begynner jeg endelig å nyte det å holde show, og klarer å ta det innover meg.

– Fortell! Hva kan man forvente seg som publikummer?
– Ifølge tilbakemeldingene er det et show som tar publikum av banen. De er ikke klar over at det skal være så morsomt, ømt og trist på en gang. De går derfra med noe å diskutere, og jeg spiller på hele følelsesregisteret.

– Hva handler showet om?
– Det handler om kropp, og at man kan tulle og le av den naturlige kroppen. Jeg dømmer ingen, men jeg vil vise at det går an å ha et A4-liv og en A4-kropp og leve godt med det. Det har blitt en trend blant yngre å fikse på utseendet sitt, og det synes jeg er synd. Jeg tar også opp tabubelagte tema som alkoholisme og overgrep. Livet er fullt av nyanser, og noen ganger kan det være lurt å sette ord på ting som er vondt. Jeg er veldig glad for at jeg har klart å sette ord på vonde ting uten at publikum har blitt fysisk dårlige.

– Er det vanskelig å snakke om slike temaer?
– Det er kjempetøft, og jeg klarer fortsatt ikke å framføre det uten å sprekke i stemmen. Jeg er voksen, men man gjenopplever vonde hendelser når man snakker om dem. Det er mange som har opplevd lignende ting, og jeg synes det fantastisk når jeg får melding om at folk endelig har begynte å snakke om problemene sine. Jeg er storyteller og ingen vitsemaker, så jeg byr på alvor og humor i en skjønn forening.

– Det er første gang du holder show. Hvorfor ville du gjøre det?
– Jeg følte det var på tide å gjøre noe annet. Jeg har jobbet i TV Vest i 12 år, og der er jeg trygg. Det er farlig å bli for trygg, for da blir man kjedelig. Komiker Rune Bjerga, som er produsent og regissør av showet, har spurt meg utallige ganger om jeg kunne tenke meg å gjøre noe slikt som dette, men har sagt nei til nå. Jeg tror det er viktig og smart å være på tilbudssiden når det kommer til noen som ønsker å pushe deg. Jeg tror og håper at jeg kan bli en bedre journalist av dette også, for nå vet jeg hvor mye et slikt show krever.

– Som journalist og programleder er du mer vant til å la andre få skinne. Hvordan er det å være den som får all oppmerksomheten?
– Det liker jeg veldig godt. Man sier ikke ja takk til dette med mindre man trives i denne rollen. Jeg elsker å få folk til å le og kose seg, men jeg må innrømme at det ble for mye og intensivt i premiereuken. Nå klarer jeg omsider å nyte dette, og jeg mener at denne typen kjærlighet burde alle fått litt av innimellom.

– Hva er det skumleste med å stå på scenen?
– Først tenkte jeg at det å miste tråden skulle være det vanskeligste, men det mestrer jeg godt. Det skumleste er faktisk å bli for mye preget av publikums reaksjoner. De ler på forskjellige plasser hver kveld, og jeg må hele veien spille på lag med dem. Det er der jeg tror styrken ligger hos en som er god på scenen.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Jeg leste en bok i sommer som heter «Så var hun borte» av Lisa Jewell. Det var som å lese om showet mitt. Den var spennende, og utrolig trist. Jeg har aldri opplevd å gråte så mye på slutten av en krimbok før. Den kommer jeg aldri til å glemme.

– Hva gjør deg lykkelig?
– Familien min.

– Hvem var din barndomshelt?
– Farmor. Hun var tøff, direkte og morsom, og hun var min helt. Det er hun jeg lever etter.

– Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg har litt for kort lunte når det kommer til barna mine. Hvis de ikke hører på meg kan jeg gå rett i ubalanse, og jeg forteller dem nøyaktig det tenker. De vet hvor de har meg.

– Hva gjør du når du skeier ut?
– Da tar jeg inn på luksushotell. Jeg lukker øyene når jeg skal betale, og så tenker på hvor mye vi har kost oss. Jeg anbefaler det på det sterkeste.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Mot kroppsfokus, og for kroppspositivisme. Jeg kunne faktisk gått naken i tog med andre for å vise mangfoldet.

– Er det noe du angrer på?
– Nei, det er merkelig men deilig. Jeg har ikke tid til å være skamfull.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Jeg ville hengt med en toppblogger som livnærer seg på utseendet sitt. Jeg ville prøvd å forstå dem og hørt hvor behovet for å fikse seg kommer fra.