Mot norsk brexit eller omkamp?

Øynene er rettet mot både statsminister Theresa May og Labour-leder Jeremy Corbyn de neste dagene: Hva slags plan B vil May legge fram, og vil Jeremy Corbyn gi etter for det interne presset i Labour om å gå inn for en folkeavstemning?

Første slag slår allerede onsdag kveld, når Underhuset skal stemme over mistillitsforslaget mot Mays regjering, stilt av Labour. Avstemningen er ventet kl 20 norsk tid, og resultatet like etter. Men det er ventet at May vil klare seg, fordi både de konservative representantene og det nordirske støttepartiet DUP vil redde regjeringen.

Britiske aviser etter avstemningen der Mays avtale ble nedstemt. Foto: NTB scanpix

Det knusende nederlaget for May i Underhuset tirsdag kveld, der et flertall på 432 mot 202 representanter stemte ned brexit-avtalen, gjør likevel den politiske krisen mer fastlåst enn noensinne.

Les også: Dette er nøkkelspillerne som kan avgjøre brexit-dramaet

Hva gjør May?

Theresa May sonderer nå mulighetene for en plan B. Gitt at hun overlever mistillitsavstemningen onsdag kveld, skal hun ha tverrpolitiske samtaler de neste dagene, før hun mandag i neste uke skal tilbake til Underhuset og presentere sin nye plan.

Spørsmålet er hvor langt unna den nedstemte avtalen hun er villig til å strekke seg. Det massive nederlaget gjør det klart at det må drastiske endringer til for å sikre flertall i parlamentet. Så langt ser det ikke ut til at statsministeren er villig til å gå drastisk til verks. Blant annet sier statsministerkontoret at May fortsatt ønsker at Storbritannia skal kunne legge sin egen uavhengige handelspolitikk, noe som ikke er mulig i en permanent tollunion med EU, som blant annet Labour ønsker.

Det er derfor usikkert om det kommer nok ut av plan B til å endre radikalt på situasjonen.

Også en plan B må selvsagt godkjennes både i det britiske parlamentet og av EU. May har problemer selv innad i eget parti: Blant dem som stemte imot avtalen var hele 118 konservative. Det er usikkert hva slags løsning man vil komme fram til de neste få ukene som ikke har vært mulig å få til de siste to årene.

Les også: Brexit-historien: Slik havnet May i uføret hun er i nå

EU skeptisk

Det er også svært usikkert om EU vil åpne reforhandlinger med Storbritannia – EU-ledere har sagt de ikke vil det.

En EU-diplomat sier til BBC at det ikke er noe poeng for Theresa May å komme til Brussel med det første for å be om endringer.

– Vi kommer ikke til å holde noe toppmøte eller noe. Det er ingenting vi europeere kan gjøre i dag eller i morgen som kan løse dette. London må komme opp med løsninger, så må vi vurdere om vi kan akseptere dem, sier diplomaten til BBC.

Mulighetene for at exit-datoen 29. mars kan bli utsatt er til stede, men EU vil trolig kun gjøre dette dersom det er for å gi tid til et valg eller en folkeavstemning–det er uklart om EU vil gjøre det for en reforhandling.

EU-president Donald Tusk antydet mellom linjene at Storbritannia bør bli i EU i sin tweet umiddelbart etter avstemningen tirsdag kveld.

– Hvis en avtale er umulig, og ingen ønsker en «no-deal», hvem vil til slutt ha mot til å si hva den eneste positive løsningen er?

Les også: Når Storbritannia går ut av EU, har flertallet for brexit allerede dødd ut

Kan endre plan B

Det store spørsmålet er hva slags løsning et flertall i parlamentet nå kan samle seg bak.

Underhuset vil ha mulighet til å gjøre endringer på Theresa Mays plan B som legges fram mandag. Det betyr at parlamentet kan stemme fram andre muligheter enn Mays plan. Det kan være en brexit-løsning som er «mykere» enn den May foreslo (à la Norge) eller en ny folkeavstemning. Det kan også bli en utvidelse av exit-datoen, noe som kan vise seg nødvendig i flere av alternativene.

Press mot Corbyn

Presset øker nå på leder Jeremy Corbyn i Labour fra grupperingene i partiet som ønsker en ny folkeavstemning.

– Corbyn vil møte stadig flere krav i slutten av uka om å holde en folkeavstemning, sier Chuka Umunna, en Labour-representant som driver kampanje for dette.

72 prosent av Labours medlemmer ønsker en ny folkeavstemning, ifølge en måling nylig.

Jeremy Corbyn har stilt mistillitsforslag mot Theresa May, men er ikke ventet å få flertall. Foto: NTB scanpix

Men så langt er det ingen tegn til at Corbyn vil gå inn for denne løsningen. Hans viktigste mål er å oppnå et nyvalg, noe han prøver på med mistillitsforslaget mot Mays regjering. Personer rundt Corbyn har sagt at det er godt mulig Corbyn vil fortsette å stille mistillitsforslag mot regjeringen flere ganger den nærmeste perioden, i håp om at det til slutt skal gå gjennom. Corbyn er selv EU-skeptiker og har vært det i flere tiår, selv om han sluttet seg til remain-siden i 2016.

Han er også opptatt av å følge resultatet av avstemningen i 2016. Han ønsker å forhandle fram en mykere brexit, blant annet med medlemskap i en tollunion.

Usikkert

Selv om et flertall av Labours medlemmer støtter en ny folkeavstemning, er det en gruppe Labour-representanter som vil stemme imot dette fordi de enten er for brexit selv, eller representerer sterke Labour-kretser.

En måling fra YouGov viser at 77 prosent av Labour-velgere ønsker en ny folkeavstemning. Men om ikke Labour-lederen går inn for dette, blir det ikke noe av. Selv dersom Corbyn går inn for det, er det usikkerhet rundt om det blir noe av, fordi en liten gruppe Labour-representanter er sterkt imot. De må da oppveies av tilstrekkelig mange konservative som ønsker ny folkeavstemning.

En av de konservative som kjemper for dette er Anna Soubry, som er med i den tverrpolitiske gruppen «People’s Vote», sammen med blant annet Labours Chuka Umunna.

– Jeg er sikker på at vi snart vil skrive historie igjen ved å overbevise et flertall av mine kolleger i parlamentet om at en «people’s vote» nå er den eneste veien videre for landet vårt, sier Soubry i en uttalelse.

Norsk løsning?

En del politikere, også noen i regjeringen, mener at en løsning som ligner Norges kan være mulig. En «Norge pluss»-modell kan være å bli i det indre markedet, slik som Norge, og i tillegg knytte seg til Storbritannia i en tollunion (Norge er ikke med i EUs tollunion).

Denne løsningen kan samle støtte fra en del pro-EU-politikere fra flere partier, blant annet fra De konservative og Labour. Noen spekulerer i om man vi ende opp med dette.

Men det vil gjøre brexit-forkjempere rasende fordi det betyr en svært sterk tilknytning til EU. De vil se det som «brexit kun i navnet». Også en del pro-EU-politikere er kraftig imot, fordi det blant annet betyr å godta regler fra EU uten å ha innflytelse over dem.

Les også: Derfor kan det bli ny folkeavstemning