Gode skattetall kan hindre kutt i Stavanger-budsjettet

Sentrale politikere mottok tirsdag en gladmelding på e-post fra avdelingssjef Hilde Vikan i Stavanger kommune. Månedsinngangen i november er rundt 180 millioner kroner høyere enn budsjettert.

– Inngangen er betydelig høyere enn forventet, skriver Vikan.

Samlet skatteinngang for januar-november 2019 er 5.286,7 millioner kroner i Stavanger kommune og utgjør en vekst på 8,0 prosent sammenlignet med samme periode i 2018. Justert budsjettprognose tilsier en årsvekst på 2,5 prosent fra regnskap 2018.

– En svært gledelig melding, som gjør det naturlig å revurdere en del av innsparingene i flertallets budsjett, sier Arbeiderpartiets gruppeleder Dag Mossige til RA.

Utfordrer

Samtidig legger Høyres gruppeleder John Peter Hernes og Venstres gruppeleder Jan Erik Søndeland fram en liste over kutt på rundt 10 millioner kroner som de spesielt ber flertallspartiene om å revurdere:

Kutt i det frie kunstfeltet (900.000 kroner)

Kutt for Sølvberget bibliotek og kulturhus (2 mill. kroner).

Fjerningen av personlige Chromebook-pc-er for elever i barneskolen (3 mill. kroner)

Fjerningen av støtten til barne- og ungdomssekretærer i idretten og frivillig sektor (3 mill. kroner)

Fjerningen av støtten til arbeidsrettede tiltak for unge uten arbeid eller utdanning i regi av Ville veier AS (300.000 kroner)
Mangel på støtte til Røde Kors Stavanger for oppfølging frivillige (545.000 kroner).

– Når en helt fersk samarbeidskonstellasjon skal bli enig om budsjett på rekordtid, har jeg stor forståelse for at det kanskje kan begås noen utilsiktede feil i første forsøk, sier Hernes, som i likhet med Søndeland er klar på at opposisjonen ikke ønsker å hovere om flertallspartiene snur.

Søndeland peker på at å ta bort gratis SFO i første klasse vil være nok til å dekke opp flertallets driftskutt i frivilligsektoren.

– 27 av millionene til gratis SFO går til Stavanger-folk med god råd. De pengene kunne dekket kuttene vi har listet opp, sier Søndeland.

LES OGSÅ: – De rødgrønne er milevis fra løftene i valgkampen

Åpner for endringer

Gruppelederen for det største posisjonspartiet åpner for endringer.

– Som tradisjonen er brukes nå tiden mellom budsjettframleggelsen i formannskapet og kommunestyrets møte til å få innspill, se om endringene vil slå ut som tenkt og om det er grunnlag for å gjøre om på prioriteringer, f. eks. i listen RA refererer, sier Mossige.

Hernes utfordrer flertallet spesielt til å revurdere avslag til arbeidstiltak for rusavhengige i privat regi.

– Ap argumenterer for kuttet med at Ville Veier er et AS, men det bør ikke være et hinder for offentlig støtte. For eksempel er Rogaland Teater også et AS. Kuttet til Ville Veier viser at det er ideologi, ikke behov, som er styrende for flertallspartiene, sier Hernes til RA.

Mossige peker på at dette kuttet er tatt fra en post som er tiltenkt frivillige lag og organisasjoner.

– Vi ønsker i størst mulig grad å kjøpe tjenester fra gode ideelle organisasjoner og aksjeselskap, ikke gi dem som tilskudd under denne posten. Det offentlige er allerede en betydelig kunde hos Ville Veier AS, som gjør en svært god jobb, svarer Mossige.

LES OGSÅ: Venstre slakter de rødgrønnes klimabudsjett

– Manglende realisme

Aps gruppeleder Dag Mossige avfeier opposisjonens kritikk av de rødgrønnes første budsjett.

– Spesielt Venstres alternative budsjett bærer så stor preg av manglende realisme at partiet strengt tatt ikke er posisjon til å kritisere budsjettforslaget til oss i flertallspartiene, sier Mossige til RA.

Han viser til at partiet har lagt inn 118 millioner kroner i kutt i eldreomsorgen over fire år, og 80 millioner kroner mindre i lønnsutgifter i kommunen enn kommunedirektørens kalkyler.

– Urealistisk

LES OGSÅ: Pusser opp skoler – kutter kirkebygg

– Diplomatisk sagt særdeles spesielt og kreativt. Fullstendig urealistisk, nær surrealistisk, mener Mossige.
Han mener Høyres tenkte innsparinger i eldresektoren kommer i samme kategori som Venstres budsjettforslag.

– Høyre budsjetterer med 104 millioner kroner i reduserte lønnsutgifter i kommunen over fire år, 26 millioner kroner årlig, sammenlignet med kommunedirektørens budsjett, sier Mossige.

Han mener både Høyre og Venstre kalkulerer inn urealistiske innsparinger med «Leve hele livet»-prosjektet, en endring i eldreomsorgen der mer av omsorgen skal utføres i hjemmene og mindre på sykehjem.

– Høyre vil spare 18 millioner kroner på eldreomsorgen allerede første budsjettåret. Det må man nesten være Høyre-politiker for å tro på, sier Mossige.

Han viser også til at Høyre har kalkulert inn 5 millioner kroner årlig i redusert sykefravær.

– De ansatte i kommunen skal altså springe fortere, samtidig skal de få mindre lønn og ha mindre sykefravær. Det er ikke realistisk, sier gruppelederen.

Handlingsrom

Mossige trekker fram at 100 millioner kroner mindre til Nye Stavanger som følge av regjeringens statsbudsjett uansett krever hard styring fra det nye flertallet.

– Vi har stramme rammer. Det forrige flertallet har øst ut penger, dels penger som ikke har vært brukt riktig. Vi må nå levere et budsjett som sikrer kommunen handlingsrom også i årene framover, sier Mossige.

Fakta:

Nøkkeltall i handlings- og økonomiplanen 2020–2023 for Stavanger kommune:

Samlede brutto driftsutgifter utgjør 11 milliarder kroner i 2020 for den nye kommunen.

Budsjettrammene til tjenesteområdene foreslås økt med 277 millioner kroner, herav utgjør lønnsoppgjøret 213 millioner kroner. Hovedprioriteringene er innenfor barnehage, skole, avlastning og heldøgns omsorg.

Investeringsnivået er på 6,6 milliarder kroner i planperioden. Hovedprioriteringene er bygging og rehabilitering av skoler, barnehager, bofellesskap, brannstasjoner og administrasjonsbygg.

Økning av gjeld og kapitalutgifter, og ikke minst økning i driftsutgiftene på grunn av utvidet tjenestetilbud, vil redusere det økonomiske handlingsrommet i årene framover, konkluderer kommunedirektøren om sitt eget budsjettforslag.

Egenfinansieringen av kommunekassens investeringer er gjennomsnittlig 42 prosent i fireårsperioden, og dette er under det langsiktige målet på minst 50 prosent. Gjeldsgraden øker fra 71,6 prosent i 2020 til 90,4 prosent i 2023.
Det legges opp til et netto driftsresultat på 0,8 prosent i 2020 og dette faller til 0,1 prosent i 2023. Et langsiktig mål om et netto driftsresultat på 2 prosent.