Politisk fengselsstreik i Stavanger

– Vi har vært utsatt for store budsjettkutt de siste fire årene, noe som går ut over både de innsatte og de ansatte. Vi mener det bør gjøres en skikkelig utredning før fengsler legges ned, og at de ikke kan fortsette å kutte i budsjettene våre, sier Even Brandal, nestleder i Norsk fengsel- og friomsorgsforbund (NFF) Stavanger.

De ansatte i Stavanger fengsel var mandag med på en landsomfattende politisk fengselsstreik, hvor 4400 ansatte over hele landet la ned arbeidet i to timer. I Stavanger fengsel var 40 ansatte tatt ut til streik.

Innsatte og ansatte

I Regjeringens budsjettforslag er det, ifølge NRK, blitt foreslått å legge ned 250 åpne soningsplasser. Gårsdagens streik var en politisk streik, hvor budskapet til regjering og Stortinget er å ikke legge ned fengselsplasser før det foreligger grundige prognoser på framtidig soningsbehov. En annen del av streiken gjelder kutt i fengslenes budsjett som en del av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen), som til sammen vil bli på 23,3 millioner kroner ifølge NFF.

– Vårt samfunnsoppdrag er å rehabilitere de innsatte. Blir det for mye kutt mister vi innholdet, og vi får ikke gjort kjernejobben vår. Det koster penger å jobbe med mennesker, og det blir naturlig nok vanskeligere med færre midler, sier Brandal.

Leder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) Stavanger, Bjarte Selland, mener kutt i et allerede stramt budsjett vil gå utover både de innsatte og de ansatte.

– Vi er ikke direkte bekymret for fengselets framtid, men vi er bekymret for hvordan arbeidshverdagen vår vil bli med alle disse kuttene. Kutt kan føre til at vi ikke får utført den jobben vi er satt til, noe som igjen kan føre til sikkerhetsmessige utfordringer, sier Selland til RA. 

Det er leder i NFF Stavanger, Øystein Førde, enig i.

– Den dynamiske relasjonen mellom ansatt og innsatt er viktig i fengselet. God relasjon er god sikkerhet, sier Førde.

– Vi gjør dette for å vise at vi begynner å bli veldig skjært til beinet, og at det blant annet går utover de innsattes soningsforhold, sier legger han til.

Begge mener det er dårlig kriminalomsorg å legge ned fengsler og kutte i budsjetter.

– God kriminalomsorg er at de ansatte får tilleggsutdanning, kursing, at vi får drive kontaktarbeid og bygge relasjoner med de innsatte. Dette har også med samfunnsøkonomi å gjøre; jo flere innsatte som, etter ferdig sonet straff, kan fungere og bidra til samfunnet på en positiv måte, jo bedre er det for samfunnsøkonomien, legger Selland til.

God eller dårlig rehabilitering?

Ifølge NRK vil regjeringen legge ned de åpne fengslene Kleivgrend (Fyresdal) og Håvet (Arendal), som begge skal erstattes av Agder Fengsel i 2020. Videre på listen står Sandefjord (kvinnefengsel), Bruvoll (Nord-Odal), Osterøy (Bergen), Hof (Hoff i Vestfold) og Hassel (Skotselv i Buskerud). Stavanger fengsel vil ikke bli direkte berørt av disse nedleggelsene, men de frykter likevel konsekvensene det kan få.

– At en del åpne plasser må forsvinne på sikt, det kan vi forstå. Men å bare gjøre det med et pennestrøk, uten noen form for konsekvensutredning, det blir helt feil. Når du tar vekk så mye som 250 plasser, da vil det, i tillegg til at folk mister jobbene sine, bli mer press på andre regioner og fengsler, sier Selland.

– Vårt oppdrag er å ruste de innsatte slik at de greier seg ute i samfunnet. De kan bli hvem som helst sin nabo. Da kan du jo tenke selv. Hvem vil du helst ha som nabo; en som har fått god rehabilitering i fengsel, eller en som bare er blitt låst inn? Å bare bli låst inne er ingen god rehabilitering, sier Selland.