Nyheter

Presidenten som ikke vil gi seg

Etter å ha fjernet den folkevalgte presidenten Mohamad Morsi i et militærkupp i 2013, skal Egypts president Abdel Fattah al-Sisi sørge for at folket vil ha ham til minst 2034.

JAFFA (Dagsavisen): Avstemmingen i det egyptiske parlamentet om de dramatiske grunnlovsendringene som skal sikre al-Sisis fortsatte grep om makten, gikk som det skal i slike regimer: Hele 485 av de 596 lovgiverne likte ideen.

Men ikke parlamentsmedlemmet Khalid Youssef.

– Det egyptiske folket har ikke gjort opprør to ganger for å samle all makt i én manns hender, uansett hvor fantastisk denne mannen er, og så gi ham retten til å styre fram til 2034, skrev Youssef på Facebook på søndag.

Det skulle han ikke gjort. Ifølge dagens grunnlov må al-Sisi trekke seg i juni 2022, etter endt andreperiode. Men «noen» kan ikke ha likt parlamentsmedlemmet Youssefs svært så selvstendige tanker. Snart ble en video der han kunne sees ha sex med tre kvinner sluppet på internett.

Beskjeden var klar.

Kairo-instituttet for menneskerettighetsstudier forsøkte også å kritisere al-Sisis grunnlovsendring.

– Vi oppfordrer alle uavhengige stemmer til å snakke ut om og presse president al-Sisi til å erklære at han vil overholde Egypts grunnlov og trekke seg i 2022, skrev instituttet i en pressemelding.

I går, da Dagsavisen forsøkte å få tak i dem på telefonen, var alle deres linjer koblet fra.

Les også: 2.000 barn av IS-krigere sitter fanget. Hva skal skje med dem? (+)

Folkeavstemning

Men siste fase i grunnlovsendringen vil være en folkeavstemning. Og da vil det egyptiske folket, det samme folket som reiste seg og veltet president Hosni Mubarak, og deretter protesterte i milliontall mot etterkommer Morsi, omfavne en leder som er langt mer undertrykkende og brutal enn den gamle diktatoren de gjorde opprør mot.

Abdel Hady al-Qasabi, parlamentsmedlemmet som formelt presenterte forslaget til grunnlovsendringene, er likevel ikke i tvil.

– President al-Sisi har greid å gjenopprette Egypts prestisje i arabiske, afrikanske og internasjonale sirkler. Og vi ønsker at han skal bli værende for en lang nok periode, slik at han vil kunne styrke landets stabilitet, sa al-Qasabi i parlamentsdebatten, ifølge det egyptiske nettstedet Madamasr.

Det var i januar 2011 at millioner av egyptere stormet ut i gaten, inspirert av et lignende opprør i Tunisia, for å protestere mot president Hosni Mubarak, diktatoren som hadde styrt landet i tretti år. Verdens øyne var da rettet mot opprøret i håp om at Midtøsten ville omfavne demokratiet.

Saken fortsetter under bildet. 

opprøret i 2011: Vanlige egyptere har ikke glemt at de tidligere har greid å velte en sittende president. Her fra Tahrirplassen i Kairo i april 2011. FOTO: AFP/NTB SCANPIX

Vanlige egyptere har ikke glemt at de tidligere har greid å velte en sittende president. Her fra Tahrirplassen i Kairo i april 2011. Foto. NTB Scanpix

I dag, derimot, er både håpene og verdens øyne borte – ettersom Vesten foreløpig ser ut til å foretrekke kortsiktig stabilitet over frykten for å få et nytt Syria.

Situasjonen er på ingen måte enkel. Vanlige egyptere har ikke glemt at de tidligere greide å velte en sittende president. Og presidenten vet at skulle han falle, vil han kunne komme til å tilbringe resten av livet i fengsel.

Les også: Norsk-ledet styrke kastes ut – palestinere frykter massakre (+)

Vil støtte

Men Rami Khoury, en Beirut-basert analytiker, er likevel sikker på at folket i Egypt vil støtte grunnlovsendringen.

– Selvfølgelig, for de frykter de vil bli sendt i fengsel – eller noe verre – skulle de våge å snakke ut mot statens politikk, forteller han til Dagsavisen.

Men Daoud Kuttab, en ekspert på medier og opinion i Jordan, mistenker at situasjonen for al-Sisi langt ifra er så trygg som mange skal ha det til.

– Den egyptiske armeen, statens ryggrad, har mistet sin evne til å være et trygt holdepunkt for folket eller å være en slags uavhengig mekler i samfunnet, sier Kuttab.

Han tror ikke regimet kan tillate seg til å direkte fuske med valgresultatet, men grunnlovsendringene er uansett et ekstremt skritt, sier han.

– Jeg tror de har dratt dette for langt, og de tvilsomme grunnlovsendringene reflekterer det autokratiske regimets ønske om å beholde makten for enhver pris, sier Kuttab.

Fakta om Egypt: 

* 25. januar 2011 brøt det ut massedemonstrasjoner mot Egypts mangeårige president Hosni Mubarak, som etter tre uker overlot makten til et militærråd.

* Det muslimske brorskaps politiske fløy, Frihets- og rettferdighetspartiet, ble størst i valget på nasjonalforsamling som fulgte.

* Militærrådet oppløste forsamlingen før presidentvalget der Brorskapets kandidat Mohamed Mursi ble Egypts første demokratisk valgte president.

* Knapt ett år senere ble Mursi styrtet i et militærkupp, ledet av hærsjefen Abdel Fattah al-Sisi.

* Egypts regjeringshær slo få uker senere til mot ubevæpnede demonstranter i Kairo og drepte over 800.

* Det muslimske brorskap er forbudt, og titusenvis av opposisjonelle, både sekulære og islamister, er fengslet. Mange er dømt til døden. Mursis dødsdom ble opphevet i 2016.

* I 2014 vant Sisi et nyvalg som opposisjonen boikottet.

* I mars 2018 ble han gjenvalgt med 97 prosent av stemmene etter å ha satt samtlige reelle motkandidater ut av spill.

* En grunnlovsendring som åpner for at Sisi kan bli sittende til 2034 er nå på trappene. Menneskerettighets-grupper om Amnesty International anklager Sisi-regimet for omfattende brudd på menneskerettighetene.

Kilde: NTB

Mer fra Dagsavisen