Debatt

«Sammen for en levende by – sammen for et levende Paradis!»

KRONIKK: Paradis er et stort område. Veldig mange vil bli påvirket av miljøet som skapes her. Områdets utvikling har altså stor innflytelse på vår mulighet til å oppnå det vi vil for byen vår, skriver Ingrid Sekse i Stavanger Arkitektforening.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Ingrid Sekse, Leder av Stavanger Arkitektforening.

Kommune-styret har vedtatt at det skal utarbeides en områderegulering for Paradis. Også kalt en områdeplan. En områdeplan skal utarbeides før delområdene detaljreguleres. Det vil si at planen vil komme for sent. BaneNor og Base er godt i gang med detaljreguleringen av Paradis midtre del. Vedtaket om en områdeplan av Paradis er to skritt tilbake fra der utbygger er nå, og AP blir beskyldt for å stikke kjepper i hjulene på hele utbygningen og muligheten for en leieavtale med Aker BP. Vedtaket, og de som støtter det, blir kalt næringsfiendtlig. Men ja til god og gjennomtenkt byutvikling betyr ikke nei til næring. Tvert imot. Når man er usikker på om et prosjekt vil bli en suksess, må man være profesjonell nok til å ta tak i risikoen og gjøre tiltak for å minimere faren for fiasko. Det kunne jo hende det går bra å lukke øynene og håpe på det beste, men det er en farlig strategi.

Er det usikkert om et produkt blir som forventet kan det være lurt å ta seg tid til å både spesifisere hvordan produktet skal være og hvordan det skal brukes. Et sentralt by område vil, og bør, spille på lag med resten av byen. En områderegulering som kommer sent men ikke aldri, blir sett på som en mulighet til å sikre nettopp det. Det er mulig å bygge slik at det tjener både beboere og næringslivet. Det må vel være utgangspunktet for en visjon som Stavangers «sammen for en levende by.»

Paradis er et stort og sentralt område. Veldig mange vil bli påvirket av miljøet som skapes her. Områdets utvikling har altså stor innflytelse på vår mulighet til å oppnå det vi vil for byen vår.

Selv om det meste vil være en forbedring av det som finnes der i dag, så står tomten for et enormt potensiale og en enorm mulighet. Resultatet bør derfor måles opp mot dette potensialet, og ikke hvordan tomten i dag fremstår. Straks potensialet er tatt ut, vil også de fremtidige mulighetene forsvinne.

LES OGSÅ: Sentrumsmilliarden skal få fart på Stavanger.

Base og BaneNor vil investere og være med på å utvikle byen vår. Det er vi glade for. Private selskaper investerer først og fremst for å tjene penger. Dersom vi ønsker at private selskaper skal bidra til å utvikle byen vår, må vi sørge for at dette også er lønnsomt. I tillegg må det som bygges og utvikles skje i tråd med hvordan vi vil at Stavanger skal være i fremtiden.

Man kan ikke forvente at den enkelte private utbygger klarer å se hva som er til det beste for byen totalt sett, og utvikle sin egen tomt deretter. Dette overblikket må løftes til den som har ansvaret for totaliteten. Dette ansvaret har vi innbyggere via de politikerne vi har valgt å gi dette viktige mandatet til. De skal legge planer i tråd med visjonen byen har og til det beste for innbyggerne og byen.

Etter over 30 år med Høyre-ordfører hadde vi i høst et skifte av ordfører og partier i kommunestyret. En av grunnene til skiftet er at innbyggerne ikke var fornøyd med planen og strategien sittende styre hadde for å sikre at Paradis blir den bydelen vi vil ha. Det nye styret signaliserer at de har hørt oss ved å vedta at det skal utarbeides en områderegulering.

Det er veldig synd at vedtaket gjøres etter at utbygger har brukt tid og penger på å utarbeide gode reguleringsplaner for sørlige og midtre del. Forhåpentligvis er det ikke bortkastet, men vi kom skeivt ut. Vi er ikke trygge på at prosjektet blir en suksess for byen. Vi må inn i riktig spor.

LES OGSÅ: Dette skjer i tunnelene nå.

Om Paradisområdet sier Sentrumsplanen at grunneier skal detaljregulere området innenfor sentrumsplanens rammer. Det har ikke vært krav om områderegulering for området. Kanskje fordi området har en og samme grunneier. Den sørlige delen av området, tegnet av Ghilardi og Hellsten Arkitekter, er snart ferdig bygget. Det har blitt arrangert arkitektkonkurranse for Aker PB sine kontorer kombinert med et forslag til helhetlig plan for området. Ghilardi og Hellsten vant med forslaget «The Long Green».

Områdene lenger nord på tomten, som er de mest sentrumsnære, vil bli regulert på et senere tidspunkt. Selv om det er utarbeidet et forslag for hele området i arkitektkonkurransen, så behandles ikke området under ett i detaljregulering. Det arbeides nå med å regulere midtre del av Paradis, der utnyttelsesgraden og den potensielle profitten er høyest basert på konkurranseforlaget. Det er derfor slett ikke sikkert at nordlige del blir bygget ut med lav utnyttelsesgrad og flotte parker selv om dette var skissert i en tidligere arkitektkonkurranse. Forslaget «The Long Green» har en høyere kvalitet sett under ett enn den har for «Paradis Midtre del» alene. Kvaliteten for området totalt sett kan forankres med en områdeplan.

Formålet med en områdeplan er å styrke den kommunale planleggingen av helhetlige utbyggingsmønstre og sammenhengende strukturer. De store rammene i by- og stedsutvikling, knyttet til funksjoner og utforming, høyder og vegsystem, kollektivtransport, grønnstruktur og så videre, hører hjemme i områdereguleringen. Mange av disse strukturene er allerede etablert i Paradisområdet, forankret i kommuneplanen, eller skissert i konkurranseforlaget til Ghilardi og Hellsten.

LES OGSÅ: Derfor har Go-Ahead valgt å ha hovedkontor i Stavanger.

Grunnen til at det allikevel ønskes en områdeplan er at resultatet som er illustrert i forbindelse med nåværende planprosess ikke svarer til forventningene. Igjennom leserinnlegg i avisene, merknader i forbindelse med planprosessen og kommentarer i debattmøter er oppfatningen at innbyggerne synes det har gått for fort. Innbyggerne savner informasjon og mulighetene for medvirkning. Man er bekymret for at bebyggelsen som er skissert vil skape et nytt Hinna Park heller enn en forlengelse av byen. Man får ikke svar på om buehallen skal bevares, eller hvordan det planlegges å skape stedlighet og arkitektonisk kvalitet. Når kommunen skal i gang med en områderegulering blir dette sett på som en ny mulighet til å spesifisere viktige premisser bedre.

Nå er det vi innbyggere, via de folkevalgte, som må sørge for at vi kommer inn på rett spor. Helst uten at det har for store konsekvenser for privat utbygger som allerede har lagt ned betydelige ressurser. Kommunestyret har enda ikke offisielt bestilt oppstart av arbeidet med en områderegulering fra administrasjonen. Kanskje blir det bevilget penger til en slik plan når handlings- og økonomiplanen skal behandles i kommunestyret 16 desember.

Formålet med en områdeplan er å styrke planleggingen.

Mer fra: Debatt