Nyheter

Siste dag etter 40 år i politiet

Bjørn Hermansen hadde sin siste dag som etterforskningsleder onsdag.

Bilde 1 av 3

– Gjengen på ordensavdelingen spurte om jeg ville være med på en siste pågripelse i dag. Jeg takket nei.

Bjørn Hermansen ler mens han serverer kaffe på etterforskningsleder-kontoret, som han mener er politistasjonens flotteste kontor.

– Jeg ser faktisk hjem. Der, bor jeg.

Etterforskningslederen peker mot baksiden av kjøpesenteret Maxi. Det er onsdag. Det er siste dag han nyter utsikten. I morgen er han pensjonist.

– Har du en siste sak du vil løse i dag?

Hermansen smiler, lener seg kjapt bakover og drar litt i tuppene på det grå håret sitt.

– Nei, jeg blander meg ikke oppi noe i dag. Dagen i dag går mest til å rydde unna e-poster, levere inn utstyr og ta en prat med kolleger – og spise kake klokken 14, selvsagt.

30 år i Sandnes

Politimenn kan gå av med pensjon ved 57 år. Det gjorde ikke Hermansen. Han nærmer seg 62. Hadde han jobbet til september hadde han rundet nøyaktig 40 år i «gamet», som han selv kaller det.

30 av årene har vært i Sandnes. Hermansen gjorde gauk av seg desember 1986, etter å ha jobbet i politiet i Oslo, Flekkefjord og Finnmark.

– Sandnes var en del av et prøveprosjekt med øke bemanning. Sandnes var fint, tenkte jeg. Jeg trives, men det er ikke umulig at jeg flytter til Mandal på grunn av familie.

Annen tid

Ungdommen er ikke verre i dag enn da han kom til Sandnes, mener den erfarne politimannen. Men jobben er mer uoversiktlig nå enn før.

– Sandnes hadde ikke mer enn 44.000 innbyggere eller noe sånt da jeg kom. Var det et innbrudd, var det bare å ta turen til den ene eller den andre gjengangeren, og så fant vi det vi leter etter. Slik er det ikke nå lenger, forteller Hermansen og forklarer ytterligere:

– Nytt i dagens bilde er alle de mobile vinningskriminelle, og mobil narkotikakriminalitet. Arbeidet er vanskeligere. Nå har vi kriminelle, utenlandske miljøer med bakgrunn fra krigsherja land som Kosovo og andre steder. Vi snakker om en helt annen kultur.

Fenrik på Sovjet-grensen

– Hvorfor ble du politimann?

– Det var litt tilfeldig, men kanskje ikke så tilfeldig. Da jeg vokste opp i Kirkenes hadde min far kontor ved politistasjonen. I tillegg startet karrieren min i militæret, på Sovjet-grensen, som fenrik i GSV (Garnisonen i Sør-Varanger). I befalsmessen snakket mange om å bli politi. Den gang hadde jeg dame i Mandal. Det var greit å komme seg sørover. Så da ble det slik. Jeg har aldri angret et sekund på at jeg ble politimann. For en spennende og variert jobb, fastslår Hermansen.

– Må være tøff i hodet

Etter å ha tjenestegjort i flere avdelinger i Sandnes, har Hermansen vært etterforskningsleder i 3,5 år.

– Man må være tøff i hodet. Man er «på» hele tiden. Plutselig ringer telefonen i 23-tiden. Man må tørre å prioritere. Vite hva som er nok i en etterforskning, unngå å tråkke feil. Mye går på erfaring.

Hermansen innrømmer å ha tråkket feil noen ganger, men konsekvensene har heldigvis ikke vært store, forsikrer han.

Oppklaringsprosenten er høy i Sandnes, ifølge «sjefen sjøl». Han vet ikke hvor høy den er, men i toppen av landet, fastslår Hermansen. Men ikke alle saker blir oppklart.

Uløste saker

– Er det noen uløste saker som plager deg?

– Forsvinningssaker. Saker hvor en person ikke blir funnet, er alltid vanskelige. Det er tøft for pårørende. Slike saker går også innpå meg som politimann. Ferskt i minnet hadde vi en sak i fjor sommer, hvor det var en mann vi aldri klarte å finne. Man plages av slikt. Slike saker er høyt prioritert hos oss.

– Samtidig er det herlig når man finner folk. Nylig hadde vi to barnebortføringer hvor en mann var på vei til Marokko. Vi stoppet ham i Gibraltar. «Yes», liksom. Det samme var da vi endelig fant den britiske kvinnen som hadde stukket av med datteren til London.

Det nærmer seg kake.

– Hva jeg vil savne mest? Når det koker skikkelig. Når alle må droppe det de holder på med for å bidra til å «sikre én sak». Samholdet, sier han.

Mer fra Dagsavisen