Nyheter

Skolene har ikke råd til å følge reglene

Skolene i Stavanger sliter med å få endene til å møtes. – Nå er grensen nådd, sier Utdanningsforbundet.

Skoler sliter med å følge kravene for lærernormen og med å sørge for at elever med særskilte behov får den spesialpedagogiske opplæringen de skal ha.

– Vi synes ikke noe om det vi hører og ser fra skolene i Stavanger når det kommer til økonomi. De siste ti årene har det vært nedskjæringer, det har blitt flere elever og færre lærere. Nå er grensen nådd, sier leder i Utdanningsforbundet i Stavanger, Inger Grødem Haraldsen.

LES OGSÅ: Elevers initiativ bringer tilbake skoleteater på St. Olav

Mange skoler sliter

Nylund skole har stått fram i Stavanger Aftenblad med en rektor som nekter å skrive under på budsjettet fordi hun da sier ja til et budsjett som tvinger henne til å velge mellom å følge kravet om lærere i skolen eller å sørge for spesialpedagogisk opplæring til elevene som trenger det.

Utdanningsforbundet mener Nylund er langt fra den eneste skolen som sitter i pengeknipen.

– Vi har snakket med mange skoler som sliter, både barneskoler og ungdomsskoler. Det er veldig alvorlig når de ikke har råd til å følge lovpålagte krav fordi de ikke har tilstrekkelig med penger, sier Haraldsen.

Leder for kommunalstyret for oppvekst i Stavanger kommune vet at enkelte skoler føler budsjettet er stramt, men at det ikke er så ille som Utdanningsforbundet skal ha det til:

– Det er ikke mitt inntrykk at situasjonen er presset på alle skolene i Stavanger. Men jeg har fått beskjed fra flere rektorer som mener de ikke har samme handlingsrom i budsjettet for 2019 som de hadde i 2018. Derfor tok jeg initiativ til et møte med alle skolene i forrige uke. Tema var nettopp den økonomiske situasjonen til skolene. Innspillene fra møter tok vi med oss inn i møtet for oppvekst på onsdag, sier Knutsen Hegdal.

Hun mener det nå haster med å få utvidet budsjettene for skolene der det kniper mest.

– Jeg har vært leder for oppvekst i tre og et halvt år. Dette er første gang jeg ber om at en sak som hører inn under oppvekst skal gå rett til formannskapet. Saken haster og vil derfor bli behandlet på formannskapsmøtet 28.03, sier Knutsen Hegdal.

LES OGSÅ: Jubler for skoletomt i Lervig

Har skjedd over tid

Utdanningsforbundet mener det er bra at skolens budsjetter kommer i søkelyset, men er uenige i at dette er et problem som har oppstått på 2019-budsjettene.

– Dette har skjedd over tid, og regnestykket er enkelt; det er flere elever og færre lærere. Utviklingen vi ser er skremmende, nå må politikerne styrke budsjettet, sier Haraldsen.

Knutsen Hegdal viser til at kommunalstyret for oppvekst tar sine beslutninger på andres arbeid.

Vi har ikke grunnlag for å mene noe om hvilken økning skolene har behov for. Vi får vårt grunnlag fra rådmannen. Hvert år har rådmannen lagt fram kutt, noe som gir oss signal om skolene ikke trenger mer penger. Allikevel har vi i flertallspartiene hevet den økonomiske rammen, sier Knutsen Hegdal.

At skolen klarer seg med rammene de har, er ikke noe Utdanningsforbundet kjenner seg igjen i:

– Vi kan ikke si at det fungerer med rammene skolen har i dag. Når de ikke har penger til å fylle lovpålagte krav, så sier vel det seg selv?, sier Haraldsen.

LES OGSÅ: Debatt: Hvem betaler for Høyres skattekutt?

– Langt fra enestående

Verken Nylund skole eller Stavanger kommune er enkelttilfeller.

– Uansett hvilken skole man går til, så har de altfor liten driftsramme. Nesten alt går til lønn, og så er det bare litt igjen til å få ting til å gå rundt, sier Gunn Reidun Tednes-Aaserød, leder i utdanningsforbundet Rogaland til RA.

Hun mener det er vanskelig å vise politikerne hvor ille det faktisk er.

– Vi har egentlig blitt for flinke til å sy ting sammen med for lite midler. Dermed blir man møtt med at det går jo med midlene vi får, sier Tednes-Aaserød og legger til:

– Og bare så det er sagt, det er ikke et hakk bedre i barnehagene.

Hun mener også at mangelen på penger gir utslag i andre ting som politikerne gjerne vil få bukt med.

– Alt henger sammen med alt. Vold fra elever mot lærere er for eksempel et utslag av at elever ikke får den spesialoppfølgingen de trenger, sier Tednes-Aaserød.

Mer fra Dagsavisen