Slik blir Stavanger svømmehall – se bildegalleri

– Det er lagt ned mye arbeid her i løpet av disse to årene, men ikke alt er like synlig, sier sivilarkitekt Laila Løhre.

Det omfattende renoveringsarbeidet i Stavanger svømmehall startet med riving og asbestsanering for to år siden, før det var tid for å rehabilitere betongen i hallen. Dette ble gjort ved å trekke klor ut av betongen, blant annet for å forhindre rust i armeringen.

Totalt er det brukt 275 millioner kroner på å rehabilitere bygget som huser svømmehallen og de tilhørende kontorfasilitetene.

– Hva er de største endringene folk vil se når de kommer inn?

– Definitivt at det er mye mer åpent her. Tidligere ble du møtt av en tett betongvegg når du kom inn hovedinngangen. Nå har vi åpnet opp, og du får samtidig et gløtt inn i selve bassengrommet når du kommer inn i bygget. Tanken har vært at det skal være mer imøtekommende for publikum, sier Løhre til RA.

Når du nå kommer inn hovedinngangen blir du møtt av et stort, åpent rom med kafé og oppholdsrom på hver side av inngangsdøren. Fortsetter du rett fram er det et innglasset vaktrom med utsikt mot bassenget, og ved siden av er det laget nye hc- og familiegarderober, i tillegg til splitter nye herre- og damegarderober. Bygget er blitt universelt utformet, blant annet ved heis, og det er nye funksjoner for avvikling av svømmestevner, som sekretariat, komitérom og rom til dopingkontroll.

Så likt som mulig

I himlingen i bassengrommet er «stjernehimmelen» av små spotlights byttet ut med færre og større lyskilder. Kunsten ved barnebassenget består, og plaskebassenget gjenoppstår etter mange år. Tribunen er rehabilitert, og det samme er mesaninen. Der var det tidligere plassert trimsykler, og det var glassvegger ut mot bassengområdet. Begge deler er nå fjernet for å gi større plass til publikum, og i tillegg er det laget et trimrom under tribunen. Gulv og himling i bassengrom er utbedret, og selve bassenget er kledd med PVC og stålplater for å beskytte den eksisterende konstruksjonen.

– Bassengrommet har blitt rehabilitert, men skal oppleves så likt som mulig. Da vi startet arbeidet var bygget nedslitt. Det var sprukne fliser og var i høyeste grad modent for en oppgradering, sier sivilarkitekt Kathrine Kastellet til RA.

Krever omtanke

Arkitektene har vært opptatt av at betongen skal framstå som autentisk, og de har ønsket at hallen skal være så nær originaltegningene som mulig. Både fordi fasaden og bassengrommet er foreslått vernet i kulturminneplanen, men også fordi de mener det er stor verdi i den opprinnelige arkitekturen.

– Vi ønsket å tilbakeføre hallen til arkitektens opprinnelige idé, både i materialbruk, planløsning og fargevalg. Betongen er behandlet, men det er fortsatt rå betong. At du ser at bygget har levd noen år er en del av historien, sier Løhre.

– Byantikvaren ønsket at vi skulle endre så lite som mulig i bassengrommet, og det har vi støttet 100 prosent. Det har skapt noen utfordringer, men det er så store kvaliteter her at det er verdt de ekstra utfordringene. Et såpass spesielt bygg som dette krever omtanke, og det har det fått fra alle parter, legger Kastellet til.

Tekniske element

Svømmehallen og de tilhørende kontorene i etasjene over ble tegnet av arkitektene Thuesen og Grytten til en arkitektkonkurranse i 1964, og ble ferdigstilt i 1971.

Arkitekturen i Stavanger svømmehall betegnes som «betongbrutalisme», som er en retning innen sen-modernismen. Denne retningen handler om betongens kjerne, og at betongen skal framstå autentisk, forklarer Kastellet. Et annet kjennetegn ved denne retningen er å eksponere tekniske element.  I Stavanger svømmehall kan du se betongpipen midt i tribunen og «øynene» på veggen som sørget for tilluft som eksempler på dette.

Svømmehall-bygningen har høstet både ris og ros gjennom årene, men begge arkitektene er enige om at det er en type arkitektur som er viktig å beholde.

– Det har vært et krevende, men spennende bygg å jobbe med. Jo mer du er her, jo mer glad blir du i bygget, og håndverkene sier det er et bygg som har vokst på dem, sier Løhre og ler.

– Det er store motsetninger i hvordan folk opplever dette bygget. Det kan godt være en diskusjon om å like eller ikke like, men uansett er dette en arkitektonisk retning som er viktig, og som bør bevares i samme grad som annen arkitektur, legger Kastellet til.