Slik skal hockeytronen gjenerobres

Følg RA Sporten på

Etter et par magre år er viljen definitivt til stede for å kjøre enda tøffere på dersom det er nødvendig i 2019/2020-sesongen. Oilers er ikke rigget for å være et nesten-lag. Det er en organisasjon bygget for å vinne. Selv om klubben tok steget fra 6. plass og kvartfinale forrige sesong – til seriebronse og semifinale i år – er sulten på mer stor.

– Vi har forankret hos eiere og i styret at det er vilje til å bidra – uten å være mer konkrete, sier Tore Christiansen.

– Vi vil få de rammene vi ønsker oss for å være konkurransedyktige, skyter Pål Higson inn.

Innbitte

RA møter duoen i DNB Arena noen dager etter at sesongen ble avsluttet og Storhamar viste seg som for sterke.

– Vi skal til finale. Og er tydelige på at det skal vi alt neste sesong, sier Christiansen.

– Så dere øker budsjettet?

– Det er din tolkning med økning, sier Christiansen.

– Er det andre tolkninger?

– Jeg vet ikke. Det må være å få mer ut av kronene.

Higson legger likevel ikke skjul på at han er fornøyd. Klubbens øverste sportslige leder har akkurat fått rammene. Det er summene han ønsket seg som kommer på bordet.

– Runden med styret er tatt og vi vet hva vi har nå. Vi har fått rammene vi tror vi trenger for å nå målene våre. Vi har fått det vi ønsker oss.

LES OGSÅ: Klavestad til Oilers

Oilers er allerede i gang med å forberede neste sesong for fullt. 35 personalmøter i uken etter sesongslutt beviser definitivt det. Det evalueres. Ut av evalueringene vil det komme endringer i stallen og i opplegget totalt sett.

Noen av brikkene sportslig er allerede kommet på plass med signeringen av landslagsbacken Andreas Klavestad og returen til Dan Kissel. Samtidig er Higson klar på at det ikke er snakk om full oppussing igjen i år.

– Vi skal ikke i gang med en full overhaling her. Vi har et solid fundament og en gruppe. Dette kan vi bygge videre på. Vi har et godt grunnlag for å gjøre fintuning for å klare å nå målene neste år, sier Higson.

Vil ha farmerlag i Sandnes

Ett av elementene Oilers må finne ut av er hvordan den stadig voksende andelen unge egenproduserte spillere skal passe inn i dette bildet. Higson og Christiansen innser at det skapes for mange spillere til hva A-laget til Oilers klarer å ta imot nå. De tror heller ikke «problemet» vil bli mindre i årene som kommer. Den korte planen er relativ enkel. De må sette seg ned for å se på hvordan det skal løses for hver enkelt spiller. Klubben vil ikke nødvendigvis slippe spillerne, og eierskapet til dem, selv om de ikke får A-kontrakter i Oilers. For veldig mange av dem som kommer opp er gode nok for Get-ligaen. Og selv om de ikke er gode nok for Oilers nå, kan de bli det.

– Det er å skylle babyen ut med badevannet om vi bare sender dem ut om de ikke får kontrakt. Her må vi ta et ansvar. Så har vi ikke alle svarene ennå på kort sikt, sier Christiansen.

LES OGSÅ: Dette tenker Oilers-spillerne om framtiden

Mens de leter etter gode modeller, er det langsiktige målet til klubben på området mye mer konkret. Behovet for et farmerlag er åpenbart. Det bør holde til i Sandnes.

– På lang sikt ønsker vi å styrke 1. divisjon og få dette nivået opp til det nivået Get-ligaen er på i dag. Samtidig skal Get-ligaen et nivå videre. Nå er det konkrete planer på Sandnes om å bygge en ishall. Det er ingen hemmelighet at jeg har vært i møter med politikerne der. Vi har lyst til at det skal startes en klubb der, og de har lyst til det. Hvorfor skulle ikke det være vår farmerklubb? Det er det mest naturlige. I øyeblikket er det Haugesund, sier Tore Christiansen.

Duoen ser enormt mange gode sider ved å få et farmerlag i nabobyen ut over et 1. divisjonslag i Stavanger. Det kan skapes et nytt miljø. Det vil være uvurderlig.

– Her i byen er det allerede masse kannibalisering, peker Christiansen på.

Han peker på at den politiske viljen allerede er til stede. Ap og Frp vil gjerne bygge hall.

– Blir det Borgli/Wirak igjen, er det i boks. De har alt gått høyt ut, sier han – og fortsetter:

– Se for deg 1. divisjonskamper med 1000 til 1500 tilskuere i en ny hall i Sandnes.

Vil ikke bryte ut

Alt dette er også en del av en større plan. Christiansen gikk nylig ut i Aftenbladet og snakket om ønsket om det som ytterste konsekvens kan bli en privat liga.

– Hvilke reaksjoner har dere fått på utspillet om å omorganisere ligaen og eventuelt bryte ut? Hva sier de andre klubbene? Driver dere lobbyvirksomhet?

– Ja og nei. Min strategi har vært å kaste inn en brannfakkel for å skape debatten. Så var kanskje det første utspillet mitt veldig dramatisk fordi en legger vekt på det med privat liga. Da blir det litt sånn «han har så mye penger at han driter i det». Om du legger det til side, og prøver å hører etter hva vi sier, så er det at toppligaen i Norge fortjener en helt annen profesjonalitet enn i dag. Hvis vi skal få det slik vi ønsker – med et godt landslag, færre importer og egenrekruttering – er det en vei å gå. Vi er nok i ytterpunktet på hva forbundet noen gang kan akseptere. Så er det slik at forbundet ikke kan bringe dette temaet til torgs. Men vi kan. Så ligger nok sannheten et sted midt mellom, sier Christiansen.

Han er også klar på at det ikke nødvendigvis er slik at Oilers skal ut av hockeyforbundet.

– Det må man slutte å skrive. Da får vi ikke debatten. Vi skal ikke ut av forbundet, men vi ønsker at ligaen skal organiseres med andre rammebetingelser enn i dag, skyter Pål Higson inn.

– Vi kan ikke ha samme rammer som Holmen Hockey, sier Christiansen.

Higson mener at hovedpoenget er at ligaorganisasjonen må styre ligaen i større grad enn i dag.

– Det mener jeg går helt fint å gjøre i samarbeid med Norges Ishockeyforbund. Uten å rokke ved deres oppgave, som er å ta vare på hockeyen totalt sett som sport i Norge. Dette kan en fint få til. Begge deler. Men vi er kommet dit i dagens topphockey, at dersom målet er å konkurrere internasjonalt, må vi se hva de gjør i Sverige og Finland. Det er profesjonelle organisasjoner, sier Higson.

Han peker på at de største hockeyklubbene nå er mellomstore arbeidsplasser. Næring.

– Da kreves det forutsigbarhet for å drive. Et eget system og regelverk for næringsvirksomhet med idrett i. Da må det settes sammen på en annen måte. Det kan vi få til med hockeyforbundet. Men når vi er små blir det fort en kamp om kakesmulene i stedet for å finne ut hvordan en kan lage kaken dobbelt så stor. Vi må se i glasskulen i stedet for å verne om smulene, mener Higson.

KOMMENTAR: «Som hovmesteren og grevinnen»

Christiansen peker på at alle parter er enige om at rammene er for dårlige for ishockeyen som toppidrett.

– I stedet for å holde på slik i 50 år til, må vi skape en debatt som røyker ut hva vi tror er veien videre. Hva gjør vi for å få folk i hallene? Hvorfor får vi ikke store TV-penger? De store sponsoravtalene? Hvorfor er vi kun nummer ni på rangeringen over verdens idretter – og sannsynligvis på vei ned? Vi må stille spørsmålene og se på løsningene sammen. Debatten er moden nå, sier Christiansen.

Han mener også at det finnes støtte for sitt syn.

– De klubbene som har karret seg litt ut av gjørmen nå – oss, Storhamar, Vålerenga, Sparta, Frisk og Stjernen – alle er enige om at dette er veien å gå. Men vi behøver ikke kvitte oss med forbundet.