Nyheter

Solvang: – Vil ikke bli en gallionsfigur for antirasismesaken

En seer klaget Fredrik Solvang inn til Kringkastingsrådet med rasistiske karakteristikker. Responsen har vært overveldende, men NRK-programlederen er vár for å skape et inntrykk av at han tar side i innvandringsdebatten.

Hvem: Fredrik Solvang, programleder i NRK.

Hvorfor: Seer klagde Solvang inn til Kringkastingsrådet med rasistisk begrunnelse.

Du svarte at du var litt usikker på om du burde fortsette å snakke om dette eller bare holde kjeft da jeg kontaktet deg. Hvorfor vegrer du deg?

– Det er fryktelig viktig for meg at alle skal føle seg trygge på at antirasisme ikke er en altoverskyggende sak for meg. Det vil være veldig skadelig for min yrkesutfoldelse hvis det dannes et inntrykk av at jeg for eksempel tar side i innvandringsdebatten. Det gjør jeg ikke.

Det startet med at en seer klaget deg inn til Kringkastingsrådet med rasistiske karakteristikker. Han skrev blant annet at man kanskje måtte søke i genene dine for å finne svar på din oppførsel i debattene og viste til at du ble adoptert fra Sør-Korea som baby. Hvordan reagerte du da du mottok klagen?

– Jeg våknet søndag morgen og åpnet mailen, og der lå den. Det var litt sjokkartet. Det var et type begrunnet resonnement jeg aldri hadde hørt før. Samtidig slo det meg at jeg underbevisst har vært forberedt på at akkurat det argumentet ville komme. Det var så uhyrlig at jeg fikk lyst til å vise det fram. Men jeg ble oppriktig veldig lei meg fordi dette er en form for angrep som det er helt umulig å forsvare seg mot.

Les også: Beklager etter publisering av rasisme-saken

Du la ut det mannen skrev på Facebook. Var du i tvil om du skulle gjøre det?

– Jeg kunne ikke gjort det med hans fulle navn hvis han ikke hadde sendt det direkte til meg. Hadde klagen bare blitt sendt til Kringkastingsrådet, ville jeg nok lagt ut en sladdet versjon, men så lur var han ikke.

Mannen la seg flat i et intervju med Dagbladet og sa at han ville trekke alt tilbake. Har du snakket med ham selv?

– Nei.

Han uttalte at han ville be deg ut på en øl. Vil du møte ham?

– Nei, jeg har ikke noe særlig lyst til å drikke øl med ham. Jeg setter pris på beklagelsen, men jeg er usikker på om han mener det.

Din kollega i NRK, Yama Wolasmal, fortalte at han har opplevd å bli møtt med lignende holdninger og at han har valgt å konfrontere personene som har angrepet ham. Er du enig i at man bør gjøre det?

– Hvis man har mye tid og mye overskudd og føler seg glad en dag, kan det hende det er verdt det. Men jeg har aldri gjort det.

Les også: Anne Enger: – Jeg husker Gros reaksjon da jeg sa EU ville svekke faglige rettigheter. «Løgn!» (DA+)

Har du fått andre rasistiske ytringer rettet mot deg etter at du ble programleder på NRK?

– Stort sett handler de fleste klagene heldigvis om jobben jeg gjør, som er helt kurant. Så er det en og annen klage der noen ikke klarer å holde seg for god til å kommentere hudfarge.

Opplever du at det er blitt mer rasisme i Norge i dag sammenlignet med da du vokste opp?

– Nei, og jeg mener Norge er et veldig lite rasistisk land, stort sett. Uten at det sier så mye. De fleste land er veldig rasistiske. Ett eksempel er Sør-Korea. Der ble det oppstandelse da myndighetene vurderte å gi opphold til noen hundre jemenittiske flyktninger som hadde strandet på en sørkoreansk øy. Det ble store protester og 700.000 har skrevet under på at de ikke må få det. I Sør-Korea er det tillatt å argumentere ved å vise til egen rases fortreffelighet. Det er et lite eksempel på hvor lite rasistisk Norge er.

Det er ikke lenge siden du intervjuet Linda Tinuke Strandmyr som sa at mørke som lever i Norge i dag, er blitt vant til at rasisme er noe man bare opplever. Har Norge likevel et rasismeproblem selv om andre land er verre?

– Hele poenget mitt er at for den enkelte som opplever urettferdige og urimelige kommentarer, så spiller det ingen rolle om det er et gigaproblem eller et lite problem. Å bli møtt med rasisme hindrer mennesker i å utfolde seg slik de burde. Det er hele hensikten, og det er det som er så fælt med det.

Les også: – Når man har denne typen utmattelse, kan man våkne om morgenen og være utslitt (DA+)

Du sa til Dagbladet at du vet at rasistiske kommentarer kan sette varige spor hos barn. Snakket du ut fra egne erfaringer eller andres?

– Jeg snakket delvis om meg selv, men mest om historier jeg hører. For eksempel fra adoptivforeldre som forteller at barna blir utsatt for denne typen små kommentarer, men som de aldri glemmer – de sitter i for alltid.

Og det har du opplevd selv?

– Ja.

Hvordan har responsen vært etter at du gikk offentlig ut og tok et oppgjør med rasistiske ytringer?

– Den har vært overveldende og mye større enn jeg hadde ventet. Jeg ønsker ikke oppmerksomhet rundt min person. Jeg er ikke interessert i å bli en gallionsfigur for antirasismesaken. Jeg skal være programleder og vil ha oppmerksomhet rundt debattene vi tar opp.

Mer fra Dagsavisen