«Dette er Bjarnes tøffeste finalevalg»

Til tross for at Vikings trenerteam nå har hatt 30 seriekamper til å finsikte vil nok de fleste, ikke bare Vikings trenere, slite med å banke i bordet en helt tydelig startelver hos Viking.

Flere har meldt seg på underveis. Berntsen og co. disponerer – overraskende nok – en av de mer komplette troppene i norsk fotball. Man er ikke veldig langt unna å ha god dobbeltdekning i de fleste posisjoner.

Viking har nå i realiteten 16 til 18 spillere som alle kan gå rett inn uten å svekke laget noe særlig.
I en slik situasjon må Berntsen støtte seg til form, relasjonelle ferdigheter og forventet kampbilde når han skal plante elleve navn på dommerkortet til Espen Eskås.

LES OGSÅ: Berntsen etter festspill i Bergen: – De gjorde jobben min mye vanskeligere

Det er først og fremst i tre posisjoner det er full krig om en plass blant de elleve som får løpe ut på Ullevaal søndag.

Venstrebacken har tilhørt Adrian Pereira den siste tiden. Unggutten har vært en åpenbaring i Eliteserien. Styrken hans er definitivt det offensive. Relasjonene med Zlatko Tripic på venstresiden har også vokst seg stadig sterkere.

Dessverre for Pereira har han blitt skadet på verst tenkelig tidspunkt. Han var ikke med i troppen mot Brann. Viking vil ikke ut med hva skaden dreier seg om. Eneste informasjon som er gått ut er at han har føling med noe.

Blir han ikke frisk er valget lett. Dersom han er OK må Berntsen uansett foreta noen tydelige avveininger. Selv om Pereira raskt har utviklet den defensive siden av spillet sitt er det liten tvil om at Rolf Daniel Vikstøl er mer rutinert, sterkere og en bedre duellspiller.

I en kamp mot et fysisk FKH, som ikke går av veien for å slå langt, kan faktisk Vikstøl passe bra. Forventet kampbilde vil nok spille inn. Og er ikke Vikstøl bedre på gress?

Posisjonen Berntsen må foreta sitt kanskje aller tøffeste valg før finalen er den ene indreløperplassen. Enkelt og greit fordi kandidatene er så mange.

Kristian Thorstvedt kan man ikke vrake etter ti mål i eliteserien og med den fysiske styrken han er i besittelse av. Om ikke han og Kristoffer Løkberg løper ut på Ullevaal søndag vil det være meget, meget overraskende.

Men hvem skal være den tredje på midtbanen? I realiteten er det fire navn som kan fylle rollen på en god måte.

Johnny Furdal har vært strålende de siste to kampene. Ballgeniet scoret både mot RBK og Brann. Samtidig strør han rundt seg med pasninger. Måten han åpnet Branns forsvar på søndag var det toppklasse over. I form er han den største impaktspilleren i Viking ved siden av Zlatko Tripic. Maestroen på 33 virker også å ha funnet formen som gjorde ham til folkehelt i Stavanger i 2018. Han er også en strålende gresspiller. Han fortjener å starte finalen.

Fredrik Torsteinbø har slitt med skade en periode, men var tilbake på banen i en drøy halvtime mot Brann. Har gått fra å nærmest være avskrevet i sommer til å bli høstens kanskje aller største Viking-slager. Har en ro med ballen omtrent ingen andre i Eliteserien kan matche. Grunnteknikken er eksepsjonell. Han vil også tilføre Viking mye hodestyrke og dødballstyrke. Torsteinbø har også gjort seg fortjent til å starte finalen med prestasjonene i høst.

Samúel Kári Fridjónsson ble egentlig hentet som midtbaneanker, men har vist seg enda bedre som indreløper i høst. Gjør aldri en dårlig kamp og tilfører Viking en ekstra dimensjon med sine lange kast. Har kommet mye mer til sin rett som boks til boks-spiller i denne rollen. Et veldig trygt valg. Prestasjonene til den islandske landslagsmannen har også vært på et nivå som gjør at han fortjener å starte en finale.

Ylldren Ibrahimaj har vekslet mellom å spille ving og indreløper denne sesongen. Assistenttrener Morten Jensen mener han er aller best som indreløper. De siste kampene er han likevel brukt mest framme i angrepet, men Zymer Bytyqi var såpass god mot Brann at også han befinner seg i kategorien over spillere som nok fortjener å spille en cupfinale. Går Berntsen for Bytyqi skyves fort Ibrahimaj ned, men det er nok aller mest nærliggende at han brukes hvor han spilte i siste serierunde.

Den siste posisjonen hvor det må tas et vanskelig valg er selvsagt spissplassen.

Benjamin Källman har levert varene i det siste, men Tommy Høiland brukte ikke mange minuttene på målgivende pasninger og stangskudd i comebacket mot Brann.

Her er det først og fremst valg av spisstype til forventet kampbilde som må avgjøre.

Med Källman vil Viking få duellkraft og løpsstyrke. Selv Reginiussen og Valsvik hos RBK hadde store problemer med å matche ham fysisk. Viking kan slå langt på ham og skape ettertrykk på en litt annen måte enn med Høiland. Så er også kampformen god nå.

Hva så med Tommy? Han er ofte rask med å peke på at han er mannen for de store anledninger. Anledningen blir ikke mye større enn dette.

Dersom Høiland blir valget satser de på den beste avslutteren. Han kommer ikke til like mange avslutninger som Källman, men er som regel langt giftigere når sjansen byr seg.

Høiland er også en utmerket presspiller og et slå-til-tryne det er kjekt å ha med i en cupfinale.

I mitt hode er Høiland det beste valget i en kamp hvor de mørkeblå trykker motstanderen sin konstant bakover og presser. Det er da han virkelig kommer til sin rett. Men det er langt ifra sikkert at det blir slik i finalen. Det kan fort bølge mer.

Utenom laguttaket er selvsagt det viktigste trenerteamet til Viking må treffe på kampplanen. Det er en del potensielle scenario her.

Noe av det Viking ønsker å være gode på i finalen ble nok avslørt mot Brann. Måten laget tok returløpene på i Bergen var mektig imponerende. Samtidig var det neppe tilfeldig. Det kan tyde på at Viking vil gå offensivt til verks på Ullevaal.

At de ønsker ta ting i egne hender med et voldsomt gegenpress, samtidig som de skal være i stand til å få nok folk raskt bakover til å demme opp for kontringene til FKH. Det framstår smart. Er det en ting man kan slå fast om søndagens motstander er det at de er direkte i stilen.

Samtidig har fellesnevneren til Viking i kamper av stor betydning de siste årene vært at de har gått meget offensivt til verks.

Ofte er det enkleste det beste. Det er få grunner til å endre på suksessoppskriften nå.