Stavanger

Store ulikheter i trivselen blant 10.-klassinger

Levekårsrapporten viser store ulikheter mellom bydelene i Stavanger. Trivselen for 10.-klassinger varierer også.

I Stavanger kommunes siste og nylig framlagte levekårsundersøkelse er ett trekk økende barnefattigdom. Samtidig viser Folkehelsemeldingen fra 2019 et annet trekk, ulik grad av trivsel for elever i 10. klasse i ulike bydeler i Stavanger. I

Hinna trives 91 prosent, på Storhaug 72 prosent.

– Storhaug har bare én skole på ungdomstrinnet, St. Svithun, og er på denne måten mer sårbar for variasjoner fra det ene året til det andre, sier skolesjef Jørn Pedersen til RA.

Skolesjef i Stavanger kommune, Jørn Pedersen, erkjenner at det er få søkere. Foto: Roy Storvik

– Positiv utvikling

Han mener utviklingen på St. Svithun går i riktig retning.

– Vår oversikt viser at skolen har hatt en positiv utvikling på trivsel, i forbindelse med elevundersøkelsen, sier Pedersen.
Hinna har to ungdomsskoler, Hinna og Gautesete.

– Begge disse skolene har gode resultater på trivsel, fastslår Pedersen.

Tilføres midler

Deler av Storhaug har i kommunens toårlige levekårsundersøkelser tradisjonelt kommet svakt ut, og er i likhet med Hillevåg bydeler som tilføres ekstra penger for å bedre levekårene.

– Variasjon i trivselsresultatene for 10. trinn kan skyldes flere forhold. Elevenes oppvekstmiljø kan bidra til å forklare noe av variasjonen, men like mye er denne informasjon om oppvekstmiljøet viktig å bruke for skolene i deres arbeid med å øke og opprettholde god trivsel, sier Pedersen.

– Viktigst for de sårbare

Han peker på at skolen blir ekstra viktig for de mest utsatte.

– For elever som av ulike årsaker er sårbare, er skolen som en arena for trivsel og læring spesielt viktig, sier Pedersen.

Han peker på at det ikke er automatikk i at elever på skoler i soner med lav levekårsscore har dårligere kår på trivsel, Madlas tre ungdomsskoler Gosen, Revheim og Smiodden kan være et eksempel.

– Alle tre skolene har, til tross for svært ulik profil på tilbudet og levekårssituasjon i skolekretsen, blant det beste resultatene på trivsel i Stavanger, sier Pedersen.

LES OGSÅ: Nye tall: Flere barn i fattige familier, øker mest i Eiganes og Våland

Mestring og mobbing

Faglig mestring og mobbing er faktorer som trekkes fram i målingene av skoletrivsel i Stavanger.

Ulike trivselsskapende faktorer, som venner, gode lærere og faglig mestring virker positivt inn på den fysiske og den psykiske helsen. Motsatt vil et belastende eller stressende skolemiljø øke risikoen for psykiske helseproblemer.

Mobbing, faglige vansker, negative forhold til lærere og manglende støtte fra elever og voksne gir økt risiko for skolefravær og psykiske helseplager.

Skolens generelle arbeid med læringsmiljøet er vesentlig for elevenes trivsel og psykiske helse.

Trivsel i grunnskolen kan på sikt påvirke frafall i videregående skole, framhever Stavanger kommune selv, og legger også vekt på trivselen på skolen som en av flere faktorer som påvirker motivasjon for å lære.

Mer fra Dagsavisen