Ole Martin Alfsen var forståelig nok fornøyd etter at RAs vinanmelder ga kjendiskokkens nye rødvin terningkast seks. Alfsen la ut et bilde av anmeldelsen på sin Instagram-konto, og fikk Helsedirektoratet på nakken med trusler om bøter og fengsel hvis kjendiskokken gjentar overtredelsene av alkoholloven. Selv om det er bred enighet om at et reklameforbud mot alkohol er klokt, har sosiale medier utfordret eksisterende grenser og avdekket blindsoner.
Det er for eksempel lov med produktinformasjon om alkoholholdig drikke, men produktinformasjon kan «normalt ikke gis på sosiale medier». Det er med andre ord greit at et bryggeri eller en vinimportør informerer om varene sine på nettsider potensielle kunder oppsøker selv. Ulovligheten oppstår hvis informasjonen om den alkoholholdige drikken spres på sosiale medier.
Parallelt med de sosiale medienes framvekst har det poppet opp mikrobryggerier som gradvis er blitt så profesjonelle at de kan ansette folk, men fremdeles er uten muskler og kapasitet til å bruke andre kanaler enn for eksempel Facebook til å fortelle verden om sin eksistens og øltyper – som også er ferskvare.
Et lite bryggeri i Stavanger har med andre ord langt dårligere muligheter til å drive med produktinformasjon enn Vinmonopolet har på sin påkostede hjemmeside, for ikke å snakke om hvilke muligheter utenlandske bryggerier har når de vil nå norske forbrukere.
Den digitale utviklingen er ingen grunn til at alle gamle skanser skal falle. Det er viktig at samfunnet lever opp til prinsipper og lover mot alkohol, tobakk og gambling, selv om internett har revet vekk de nasjonale grensene og utfordrer nasjonal lovgiving. Helsedirektoratet har et godt poeng i at mange lovbrudd i seg selv ikke er et argument for å endre loven mot alkoholforbud. Likevel er Helsedirektoratets fortolkning av reglene så rigid at reklameforbudet framstår som vaklende, lite oppdatert og til ulempe for norske bryggerier.