– Venter med straff i månedsvis

– I flere tilfeller kan det gå måneder før ungdom som har begått straffbare handlinger får en straffereaksjon, hevder SLT-koordinator (samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak) i Stavanger kommune, Elliot Kim Jørpeland. Sammen med SLT-nettverket i Sør-Rogaland står han bak et bekymringsbrev til blant andre Konfliktrådet og påtalemyndigheten i regionen. I brevet som RA har fått innsyn i, retter koordinatorene hard skyts mot de to instansene.

– Måten Konfliktrådet og påtale håndterer straffesaker hvor unge lovbrytere er involvert, er dessverre ikke tilfredsstillende, mener Jørpeland.

Mange saker

I skrivet hevder SLT-nettverket at Konfliktrådet har fått for mange saker i fanget etter at Stortinget i 2014 innførte en lov som gir mulighet for å straffeforfølge ungdom på en ny måte. I stedet for fengsel kan påtalemyndigheten med den nye loven gi lovbryterne ungdomsoppfølging og det noe strengere alternativet ungdomsstraff. Begge reaksjonene innebærer at lovbryteren følger en individuell plan med tiltak sammen med et oppfølgingsteam.

Det er Konfliktrådet som har ansvaret for gjennomføringen av straffen, men i Sør-Rogaland håndteres dette med varierende hell, ifølge SLT-nettverket.

– Etter at den nye loven kom på plass har påtale sendt de fleste saker til Konfliktrådet. Dette har gitt dem en altfor stor arbeidsbyrde. Flere steder i regionen fører dette til at det går uforholdsmessig lang tid fra det straffbare forholdet fant sted til oppfølgingen kan starte, sier Jørpeland.

– Hvilket grunnlag har dere for å hevde dette?

– En av oppgavene til oss som SLT-koordinatorer i kommunene er å oversikt over hvordan ungdom som begår straffbare handlinger følges opp. Vi får også jevnlige tilbakemeldinger fra barnevernet, politi og andre som er involvert i oppfølgingen.

Uforberedte møter

Også andre sider ved straffesakshåndteringen for unge peker SLT-koordinatorene på som problematiske. De mener påtalejuristene vurderer sakene til ungdommene «ulikt i flere tilfeller, uten å ha gjort en grundig vurdering av oppfølgingsbehovet».

Samarbeidsklimaet mellom kommunene, påtale og Konfliktrådet beskrives noen steder i regionen som labert. Koordineringsgruppene til Konfliktrådet preges enkelte plasser av uforberedte møter og uryddig oppfølging av møter og saker.

– Trenger snarlig løsning

Jørpeland mener ungdomssaker av mindre alvorlig karakter fint kan håndteres av kommunene selv i samarbeid med politiet, uten involvering av Konfliktrådet. Gjennom den alternative straffereaksjonen «påtaleunnlatelse med vilkår» kan påtale gi koordineringen av oppfølgingsansvaret direkte til kommunen. Men den nye loven har skapt «mye forvirring og usikkerhet» rundt bruken av denne reaksjonen, erfarer SLT-nettverket. I dag praktiseres ordningen derfor i enkelte kommuner, mens den i for eksempel Stavanger har forsvunnet helt, ifølge Jørpeland. Det synes han er synd.

– Den gamle ordningen fungerte godt. Fra lovbruddet ble begått til oppfølgingen startet, kunne det gå én uke. Da var ungdommen også mer motivert for endring, sier han.

– Vi trenger en snarlig løsning på problemene, sier Jørpeland, som etterlyser raske, gode og koordinerte straffereaksjoner for unge lovbrytere.

– Gjentakelsesfaren for nye lovbrudd blir større dersom vi ikke reagerer raskt når ungdom bryter loven. Det skaper også en mistillit til systemet, sier han.

Sykdom og utskiftinger

I Konfliktrådet tar de henvendelsen fra SLT-nettverket største alvor, skriver Helge Bie Riber, midlertidig leder for Konfliktrådet i Sør-Rogaland, i en e-post til RA.

Han er enig med SLT-lederen i at Konfliktrådet skal ta noe av ansvaret for at det i mange tilfeller kan ta for lang tid fra gjerningstidspunkt til straffereaksjon.

– Vi har hatt utfordringer i staben med sykdom og utskiftninger. Dette har ført til at enkeltsaker har fått lengre saksbehandlingstid enn det vi ønsker – og vi har prioritert slik at de mest presserende sakene har blitt igangsatt først.

– Om dette har ført til at ungdommer ikke har fått den oppfølgingen de trenger er i så fall en påstand fra SLT-nettverket, skriver han, som framholder at ungdommene har fått en forsvarlig behandling.

Gode erfaringer

At det går noe tid fra lovbruddet finner sted til saken blir overført og igangsatt i Konfliktrådet henger sammen med straffesaksbehandlingen – og utenfor konfliktrådets kontroll, påpeker han.

– Generelt sett – og altså ikke bare i Sør-Rogaland, kan det by på store utfordringer – og enkelte ganger ny kriminalitet – når det går lang tid fra dom faller til saken overføres konfliktrådet. Ungdommer som absolutt ikke bør være i «fri flyt» blir det.

I Konfliktrådet er de positive til de nye straffereaksjonene og har mange gode erfaringer så langt.

– Men det gjenstår fremdeles en del arbeid å få dette å fungere optimalt, skriver Bie Riber.

Går gjennom rutinene

I Sør-Vest politidistrikt sier fungerende påtaleleder Sigve Espeland at politiet holder seg innenfor sine frister når det gjelder saksbehandling av straffesaker hvor ungdom er involvert.

– Det interessante i denne sammenheng er trolig hva som skjer fra juristens avgjørelse er tatt til iverksettelse skjer, mener han.

Espeland kan foreløpig ikke bekrefte eller avkrefte påstanden fra SLT om at påtale vurderer sakene til ungdommene ulikt, men understreker at de tar alle opplysninger i brevet fra SLT på største alvor og at de nå går gjennom sine rutiner. De vil også sørge for at rollefordelingen i oppfølgingen av straffesakshåndteringen blir tydeliggjort.

Individuell tilpasning

– Enkelte kommuner får i dag et direkte oppfølgingsansvar for mindre alvorlige saker, andre ikke, ifølge SLT-nettverket. Hvorfor denne forskjellen?
– Det må vi se nærmere på. Sakene skal behandles likt. Samtidig må en huske på at det i disse sakene er spesielt stort oppmerksomhet på individuell tilpasning, sier Espeland.

– Er det ønskelig at kommunene kan få ansvar for de mindre alvorlige sakene i samarbeid med politiet?

– Vi vil forholde oss til kommunen i de sakene loven åpner for det, svarer han.